Dette betyr lønnsoppgjøret i staten for deg

Fagforbundet vant fram med sitt hovedkrav om en lik tariffavtale som sikrer lik lønn for likt arbeid i statsoppgjøret. Veien fram til resultat har imidlertid vært brolagt med utfordringer.

30.05.2024 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 30.05.2024

Fagforbundets forhandlingsleder i statsoppgjøret, Svend Morten Voldsrud, melder at dette tariffoppgjøret har vært det vanskeligste han har vært med på. 

– Det har vært både tungt og vanskelig å ta oss gjennom forhandlingene og meklinga. Vi fikk gjennomslag for hovedkravet vårt, at tariffavtalen sikrer at ansatte som gjør de samme arbeidsoppgavene skal lønnes likt, uavhengig av hvor de er organisert. Det er vi fornøyd med, sier Voldsrud.

Viktige lokale forhandlinger

LO Stat og Fagforbundet måtte strekke seg langt for å komme til enighet. Blant annet er det avtalt at det sentrale generelle tillegget gis i prosent, ikke kroner. I tillegg skal 75 prosent av oppgjøret gjøres lokalt. Kun 25 prosent avgjøres i sentrale forhandlinger. 

– Våre medlemmer er uvant med de store lokale lønnspottene og er usikre på hvor mye som til syvende og sist blir igjen til dem. La det være helt klart, ramma for oppgjøret er 5,2 prosent og vi skal ha vår del av kronene som skal fordeles lokalt. Målet er at flest mulig får et best mulig resultat i de lokale forhandlingene, og det tror jeg våre dyktige tillitsvalgte får til, sier Voldsrud.  

Fagforbundets ønsket kronetillegg, ikke prosenttillegg. Det gir best uttelling for medlemmer med lav lønn, og det gir en mer rettferdig lønnsutvikling over tid. Det var også et krav at mest mulig av oppgjøret skulle avgjøres sentralt. 

Én tariffavtale det viktigste

– Vi fikk ikke fram den lavlønnsprofilen vi ønsket. Vi vet jo at medlemmene kommer best ut med kronetillegg, og vi vet at det er mer rettferdig at større deler av lønnspotten fordeles sentralt. Samtidig handler forhandlinger om å gi og ta. For oss var det aller viktigst å sørge for at vi står igjen med én felles avtale i staten, så likt arbeid lønnes likt, kommenterer Voldsrud. 

Han avviser alle påstander om politisk samrøre. 

– Det er noe nytt og ganske uhørt at politikere går inn og kommenterer et lønnsoppgjør, i hvert fall før det er avsluttet. Det som virkelig var politisk innblanding, var når Høyre-regjeringen åpnet for to tariffavtaler i samme tariffområde i 2016. Det førte til at to kolleger med lik utdanning og like lang fartstid får ulik lønn, avhengig av hvor de er organisert. Det er urettferdig og helt urimelig, sier Voldsrud.  

Fagforbundets medlemmer i avtaleområde staten jobber primært i Bufetat, det statlige barne- og familievernet. 

– Vårt råd til medlemmene er tydelig. Vi ber dere stemme ja til oppgjøret. Kravet om en felles tariffavtale i staten var et viktig mål som vi greide å nå, avslutter forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud i Fagforbundets arbeidsutvalg.