Evaluering av seksårsreformen, men hvor er SFO?

Evalueringen viser at de flest førsteklassinger trives i skolen. Selv om arbeidsformene i klasserommet variere, leker barn mindre nå enn de gjorde i 2001.

25.06.2024
Sist oppdatert: 05.07.2024

Våren 1994 vedtok Stortinget å utvide den obligatoriske grunnskolen til 10 år, ved at 6-åringene skulle starte i nulte klasse. Intensjonen var at dette skoleåret skulle være preget av tradisjonene både fra barnehage og skole.

Da reformen ble innført skulle dette skje via arbeidsformer som skulle være preget av tradisjoner fra både barnehage og skole. Men kort tid etter reformen ble innført ble det diskusjoner om skolen var for lite læringsfokusert. Dette ble forsterket etter moderate PISA-resultater

Med Kunnskapsløftet i 2006 ble det mer oppmerksomhet på «skolsk»læring også hadde konsekvenser for de yngste. Dette førte til en sterk begrensning til å ansatte barnehagelærere uten videreutdanning.

Du kan lese rapporten her; https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/2024/klasserommets-praksisformer-20-ar-etter/

Kort oppsummering av funnene i rapporten  

De fleste førsteklassinger gleder seg til å begynne på skolen, og de fleste vil helle gå på skolen enn i barnehage. Skolestart er spennende, og det er gøy å lære. Men noen savner venner fra barnehagen.

Leksen vilkår i skolen varierer. Noen klasserom har lekinspirerte aktiviteter, mens andre er lenken nesten helt fraværende. Halvparten av skolene har tilgang til lekeområder utenfor klasserommet. Barn får lekt mer i friminuttene og på uteskolen, enn i klasserommet.

Savner SFO og de andre yrkesgruppene 

Fagforbundet mener alle barn har rett på en trygg barndom. Barn må få være barn. Lek og fritid har en egenverdi

Fagforbundet mener det blir vanskelig å snakke om 6-årsreformen, uten å nevne skolefritidsordningen (SFO) og de andre yrkesgruppene i skolen.

SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, og gi barna omsorg og tilsyn.

Evaluering av implementering av rammeplan for SFO, viser at skolen kan bruke mer kompetansen ansatte i SFO har om lek og anvende mer rammeplanen også i skoletiden. I steden for utvidet skoledag, bør man heller satse på en utvidet SFO-dag. Noe vi mener vil gi barna en hverdag med mer lek, som kan bidra til å utvikle barnas sosiale kompetanse. 

SFO skal være et tilbud som drives i offentlig regi og være en inkludert del av skolen. Tilbudet skal gi alle barn en mulighet til utvikle relasjoner og fellesskap. Gi barn rett til å bli hørt og ivareta deres rett til medbestemmelse.

Bruk kompetansen til hele laget rundt elevene 

Fagforbundet vil ha en skole som gir alle elevene en lik mulighet til å utvikle seg både faglig og sosialt. Dette vil kreve en skole som inkludere hele personalet i dette arbeidet. En skole som har ressurser nok til å se det enkelte barn og deres utviklingsmuligheter.

NIFU gjennomført i samarbeid med Fagforbundet en forskning om skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt elevene. Forskningen viser at de andre yrkesgruppene i skolen, som ikke er lærer eller skoleleder, ikke får brukt sin fagkompetanse. 

Fagforbundet mener at skolen har yrkesgrupper som har mer kompetanse om lek enn lærerne, og håper at disse yrkesgruppenes kompetanse kan anvendes mer, når vi ser at lekens rolle i skolen minker. 

Barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse

En barne- og ungdomsarbeider skal legge til rette for en trygg oppvekst med omsorg, lek, læring og aktiviteter som stimulerer til livsutfoldelse, undring, utforskertrang og skaperglede.

Fagarbeideren  skal bidra til å styrke den helhetlige helsen blant barn og unge og utvikle yrkesutøvere som kan velge pedagogiske metoder som fremmer trivsel, danning og mestring. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeide med de andre yrkesgruppene i skolen. 

Fagforbundet håper fagskolene kan bidra med å gi fagarbeiderne faglig oppdatering på temaet.