Fem råd til lokale forhandlinger
Høsten er her, og mange tillitsvalgte skal inn i lokale forhandlinger. Den rykende ferske OSS-utgaven har en hel midtside om nettopp lokale forhandlinger. Her er en smakebit!
29.08.2024
av
Geirmund Jor
Sist oppdatert: 29.08.2024
1. Ikke skap falske forventninger
Det er få ting som skaper mer skuffelse og irritasjon enn det folk oppfatter som brutte løfter. Tenk på det når dere velger strategi for de lokale forhandlingene. Hvis du ber medlemmene om å sende inn personlige krav, må dere forhandle for det enkelte medlem. Tenker dere å løfte en gruppe, så må dere informere om det og om hvorfor dere tenker slik.
Hvis for eksempel to hundre medlemmer formulerer egne, individuelle krav for så å få beskjed om at hele potten gikk til, la oss si kirkegårdsarbeidere, så føler alle seg lurt.
2. Ikke gi deg – pengene finnes
Det er ikke uvanlig å bli møtt med beklagelser som går på at pengene til lokale oppgjør ikke finnes, og at lokale forhandlinger må gå i null. Husk da at den lokale potten er en del av den sentrale tariffavtalen og skal inngå i lønnsoppgjøret. Stå på krava! Så kan det være riktig at kassa er tom, men ikke gi deg av den grunn. Det kan være lurt å be om bistand fra for eksempel Fagforbundets nærmeste kompetansesenter.
3. Vi skal sjølsagt ha vår del av potten
Mange steder sliter arbeidsgiver med utfordringer på å skaffe kompetente "eksperter” til ulike oppgaver. For å ta kommunesektoren som eksempel: Kanskje mangler kommunen jordmor, lege eller hva det ellers måtte være. Utgangspunktet til oss i Fagforbundet er at sjøl om problemet er reelt og viktig, så har det ingenting med de lokale forhandlingene å gjøre. Det må kommunestyret løse på annen måte.
De lokale forhandlingene skal gå til de ansatte, og ikke til å løse spesielle utfordringer. Hvis vi har, la oss si 60 prosent av de organiserte, så skal vi ha 60 prosent av potten.
Husk også at dette er forhandlinger som bare kommer organiserte til gode. Krav fra arbeidsgiver om at uorganiserte også skal ha, skal i utgangspunktet avvises. Det skal lønne seg å være organisert. For tillitsvalgte er dette en ypperlig mulighet til å verve!
4. Vær realistisk
Fagforbundet mener sentrale tillegg gir den beste og mest rettferdige fordelingen av penger. Av og til må vi være med på å sette av en pott til lokale forhandlinger, og av og til er det nødvendig og riktig. Det kan oppstå lokale skeivheter som vi sentralt i Fagforbundet ikke kan se. Men, husk at for de aller fleste medlemmene så vil de lokale forhandlingene gi beskjedne påslag for medlemmene. Pass på å kommunisere det, slik at folk slipper å bli unødvendig skuffa.
5. Informer godt
Som alltid er god og saklig informasjon nøkkelen til å få fornøyde medlemmer. Hvis dere mislykkes i å informere om hva dere planla, og hva dere fikk til, ja så gir det grobunn for sladder og misnøye. Da går dere glipp av en mulighet til å gi medlemmene en bekreftelse på at det er lurt å være med i Fagforbundet.
Ta ikke feil: Delta, NSF, Utdanningsforbundet og andre kommer til å gjøre det de kan for å pynte seg med “lånte fjær” og sko seg på jobben dere har gjort, hvis dere ikke gjør det sjøl.
Lesetips:
I fjor kom det ut en bok om lokale forhandlinger i privat sektor, skrevet av spesialrådgiver i Fagforbundet, Jan Kristian Rudaa.
– Bedriftens økonomiske situasjon er basis for alle lokale lønnsforhandlinger i privat sektor, og boka gir grunnlag for å forstå og tolke både internregnskaper og eksterne finansregnskaper. Alle kapitlene som omhandler bedriftsøkonomiske temaer, er vinklet slik at de kan brukes i forhandlinger og drøftinger, sa Rudaa da boka ble lansert i desember.