Kvalitetsutvikling i barnehagen

Det er et ønske at kvaliteten i barnehagen skal være like bra i alle barnehager. Vi ønsker variasjon i innhold og profil, men ikke variasjon i kvaliteten.

12.09.2024
Sist oppdatert: 12.09.2024

De ulike aktører innen barnehagesektoren har blitt invitert til workshop av Udir (Utdanningsdirektoratet) for å diskutere hva slags støtte det er behov for i arbeidet med kvalitetsutvikling i barnehagen. Dette for å kunne vurdere hva slags støtte og informasjon barnehagene, barnehageeiere, kommunen som barnehagemyndighet og nasjonale myndigheter trenger i arbeidet med kvalitetsutvikling.

En avgjørende faktor for sektoren er økonomien. Krav og forventninger fra nasjonale myndigheter må følges med finansiering. Forventningene man har til tilbudet som barn, foreldre og ansatt kan ikke ivaretas om ikke tilbudet blir fullfinansiert.

Fagforbundet mener;

En forutsetning for å kunne måle kvalitet er at man er enige om barnehagens samfunnsmandat og rollen barnehagen skal ha i barns liv. Fagforbundet mener derfor det er viktig at partene både lokalt og nasjonalt diskuterer kvalitet. Når vi møtes som likeverdige parter og blir enige om en felles kurs for kvalitetsarbeidet, man kan gjøre forskjeller.

Norge er et kunnskapssamfunnet som i stor grad er avhengig av den kunnskapen som barn, unge og voksne tilegner seg i utdanningssystemet. Det første steget i dette systemet er barnehagen. Forskning viser at barnehagen er en viktig arena for barns utvikling, rammeplanen sier barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg, lek, danning og læring. Disse fire grunnleggende behovene, vil danne grunnlaget for kvaliteten i barnehagen.

Forsvarlig bemanning

Barnehageloven sier at bemanningen i barnehagen skal være forsvarlig. Men den sier lite om hva som ligger i benevnelsen forsvarlighet. Den første barnehageloven kom på 70-tallet, var mange politikere bekymret om bemanningen i barnehagen var god nok. Den bekymringen burde våre politikere hatt i dag også. Mye har skjedd siden 70-tallet med innhold og form av barnehagetilbudet, men lite endring i antall ansatte i barnehagen per barn.

Fagforbundet mener forsvarlighet betyr at der er nok ansatte i barnehagen kan ivareta det enkelte barns behov og barnegruppas behov. Da barn er forskjellig kan dette behovet variere. Dette betyr at man må ha tillit til de ansattes kompetanse, om behovet for flere ansatte må styrkes.

Fagforbundet ønsker at partene lokalt skal ha mer handlingsrom til å kunne utforme hva forsvarlig bemanning er og hvordan de ønsker organiseringen. Dagens rammer gir ikke denne muligheten, selv om politikerne mener man skal «snu på alle stener for å se nye muligheter» Er tilbakemeldingen fra sektoren at de stener som kan snus er snudd.

Sektoren trenger hender med kompetanse som er egnet til for å jobbe med barn.

Forsvarlig bemanning gir de ansatte tygghet

Barnehageansatte må oppleve at de gjør en god jobb, oppleve at arbeidet de gjør er pedagogisk forsvarlig etter rammeplanens krav. Når ansatte komme på jobben, vet de at det er nok ansatte som gjør at man kan gjennomføre planlagte aktiviteter, fått jobbet med målene i rammeplanen, gitt barna mulighet til å utfolde seg både ute og inne i variasjoner av frileker.

Når ansatte går fra vakten sin, vet de at de har sett alle barna og at de har hatt tid til å snakke med foreldrene ved henting og/eller levering. God bemanning gir også en mulighet til å rekruttere flere og gjøre sektoren attraktiv for flere.

Ansatte trenger tid til faglige og etiske problemstillinger

Rammeplanen sier de ansatte skal ha et felles verdigrunnlag, dette vil kreve at de ansatte har tid og mulighet til å kunne drøfte faglige og etiske problemstillinger sammen for å bli enige om hva de felles verdiene skal være.

Sektoren vil trenge en veileder som skal sikre at alle barnehager har forsvarlig drift, så de ansatte og ledelsen ikke trenger å bruke tid og krefter på å diskutere en avgjørelse som kan tas nasjonalt.

Kvalitet, kompetanse og videreutdanning

En mangfoldig barnegruppe gjør at vi trenger mangfold i personalgruppe og i kompetanse nivåer til de ansatte. Det er krav om at en barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet, derfor har vi flere utdanninger som retter seg mot det å jobbe i barnehagesektoren.

Barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeidere vil vi også trenge i fremtiden, en utfordring er å få benyttet oss av de ferdigheter, kunnskaper og kompetansen disse yrkesgruppene har.

Barnehagestrategien for kompetanse vektlegger at alle ansatte skal inkluderes. Om vi skal løfte sektoren, må alle inkluderes og bidra. Nasjonale myndigheter må legge til rette for at flere ansatte kan ta fagbrev på jobb eller bli barnehagelærer via ABLU-ordningen.

Fagskole og nasjonalt bransjeprogram

Fagskolen må bli mer kjent i sektoren, da dette utdanningsnivået har en viktig rolle som kompetansetilbyder både til de med fagbrev og de andre ansatte. Fagskolen kan gi sektoren den kompetanse de etterspør, selvstendig utdanningsvei og som tilbyder av etter- og videreutdanningstilbud.

De nasjonale bransjeprogrammene må inkludere oppvekst- og barnehagesektoren, visjonen for programmet er å øke deltakelsen og styrke kompetansen.  Nå er det oppvekstsektoren sin tur å bli inkludert.

Mangfold i barnehagesektoren

Barnehagen må gjenspeiler resten av samfunnet som den er en del av. Mangfold i samfunnet bør gi mangfold i personalgruppa. Nasjonale rekrutteringskampanjer må ha mangfold som et av kriteriene for hvem kampanjen skal nås.

Nasjonal rekruttering av Menn i barnehagen

Barnehagesektoren har over tid hatt et ønske om å øke andelen menn i barnehagen. Da trenger vi også fokus på å beholde og synliggjøre menn i barnehagen. Nasjonale kampanjer som bidrar til å skape trygghet for det å være mann, gi menn mulighet til å kunne møtes for å snakke om de utfordringene de opplever.

Mannsutvalget viser at oppvekstsektoren trenger flere mannlige ansatte og vi trenger nasjonale satsninger, Menn i helse er et eksempel hvordan nasjonale og lokale myndigheter samarbeider for å lage kampanjer rettet mot menn. Om en kampanje skal lykkes trenger vi å få mer informasjon om hvordan det er å være mann i barnehagen, hvordan fungerer barnehagen som arbeidsplass for menn?

Mange menn opplever barnehagen som en god arbeidsplass, men enkelte kan fortsatt oppleve ulike former for utstøtningsprosesser som påvirker deres arbeidsmiljø. De opplever mistenkeliggjøring for deres valg av karriere.

Ansatte i barnehager med både mannlige og kvinnelige ansatte kan vise usikkerhet om hvordan ansatte skal forholde seg til voksenrolle som mann. Mannsutvalget snakker om at barnehagen er kjønnsstereotypisk, lokale holdninger kan endres men da trenger man nasjonal støtte.  

Ansatte trenger skeiv kompetanse

Barnehagen skal synliggjøre et mangfold av familieformer og foreldre skal bli møtt med respekt og av ansatte med «skeiv kompetanse» Det er lite kompetanse om dette temaet i grunnutdanningen, derfor er det mange ansatte som er fornøyd med at man kan lære mer om temaet i arbeidslivet. Trygge ansatte som kan gi foreldre råd og refleksjon.

Holdningsarbeid krever tid og refleksjon. Rosa kompetanse barnehagen er en ressursgruppe bestående av fagpersoner og partene i sektoren som sammen utvikler kompetansepakker rettet mot ansatte i barnehagen. Det er viktig at dette ressurssenteret får fortsette sin drift. Barnehagen trenger fortsatt nasjonal støtte, fagmiljøenes kompetanse og formidling og partenes involvering.  

Ivaretagelse av samisk kultur, språk og egenart.

Sannhets- og forsoningskommisjonen viser at fornorskningsprosessen fortsetter, og at vi må finne tiltak som kan sette en stopper for dette. Dårlig kommuneøkonomi, kan gi nedskjeringer som ikke ivaretar de samiske perspektivene i oppvekstsektoren. 

Barnehagesektoren har mange steder gitt samiske barn en mulighet til å bruke sitt morsmål, de har kunnet «badet» i det samisk språket, kultur og egenart, som har gitt de en samisk oppdragelsen. Om det skal være en mulighet til å bevare de samiske språkene, trenger vi fortsatt nasjonal støtte for dette viktige arbeidet.

Mobbing

Mange barn og unge som inkluderes i begrepet mangfoldig, opplever dessverre alt for ofte mobbing og trakassering. Om utviklingen skal snus, må vi sørge for at barna har et godt barnehagemiljø og at vi har ansatte som har tid og kunnskap til å se hva som skjer i leken, altså forsvarlig bemanning.

Partene i sektoren er med i partnerskapet mot mobbing. Mobbetallene går dessverre feil vei, mye kan gjøres med holdninger fra barnehagealder. Nasjonale myndigheter må ha fokus på forskning på temaet, partene lokalt må sammen ha oversikt over hvordan barn og unge i eget nærmiljø har det og hvordan man kan inkludere alle i fellesskapet, som ingen opplever utenforskap.

Partene kan gjøre en forskjell, vi har ingen å miste.