På egne bein med store drømmer

Vi kjører på en humpete jordvei på vei for å besøke Antonio. Han kom til Fagforbundets barneby da han var 10 år, sammen med broren og søsteren sin. Nå er han 23 og har etablert seg med en butikk han har bygget på bestemorens tomt.

27.09.2024 av Ingvild Hunsrød
Sist oppdatert: 27.09.2024

 

Bygger for fremtiden

– Jeg satte i gang med å bygge mitt eget hus og en liten butikk, forteller Antonio. I dette nabolaget litt utenfor Huambo sentrum er det vanskelig å få tilgang til mange av varene folk trenger. – Jeg bestemte meg i tillegg for å tilby mine varer til en lavere pris. Slik kan de slippe å gå langt inn til byen, sier han.

Antonio er utdannet elektriker og foreløpig bruker han ferdighetene sine til å bygge opp virksomheten. – Jeg har installert det elektriske anlegget selv, sier han stolt, mens han viser oss butikken han driver.

 

Drømmer om å komme inn på ingeniørstudie

Til tross for suksessen han har oppnådd så langt, er Antonio klar over de økonomiske utfordringene. – Det er dyrt å leve, og det blir stadig dyrere. Jeg må være kreativ, og det jeg tjener investerer jeg tilbake i butikken for å vokse.

Han ser likevel fremover med optimisme: – Drømmen min er å bli ingeniør. Jeg har allerede tatt opptaksprøven til ingeniørutdanningen og venter på svar nå. Hvis alt går etter planen, vil jeg fortsette studiene for å oppnå enda større mål.

Antonio ønsker å utvide bedriften sin. – Jeg vil bli en entreprenør og skape noe større enn det jeg har nå. Etter hvert, når jeg har nådd målene mine, vil jeg jobbe med solidaritet og hjelpe andre.

 

Familie og støtte

Antonio bor nå sammen med broren sin, Kintash, som er 21 år gammel og går på et kurs i konstruksjon. Søsteren Irina bor i byen Luganbo, hvor hun også følger sin egen utdanningsvei.

Selv om Antonio har stått på egne bein siden han flyttet fra SOS-barnebyen, har han fortsatt kontakt med miljøet der. – Jeg var president i ungdomsorganisasjonen til SOS Angola, men det har blitt vanskelig å delta på møter på grunn av avstanden. Likevel prøver vi å holde organisasjonen levende og opprettholde kontakten.

Han blir fortsatt invitert til arrangementer og hendelser som skjer i barnebyen. – Jeg er takknemlig for støtten jeg har fått der, og det har hjulpet meg til å bli klar for voksenlivet. Nå er det på tide å kjempe for fremtiden min, sier han med et fast blikk.

Sover i butikken for å passe på

Antonio er ikke bare opptatt av butikken og elektrikerdrømmen. Han spiller fortsatt fotball og elsker å danse, noe han har holdt fast ved siden barnebyens dager. Han er også opptatt av å holde seg aktiv i lokalsamfunnet.

Når det gjelder driften av butikken, er Antonio svært bevisst på hvilke varer han skal tilby. – Jeg ser på hvilke produkter som selger raskt, og investerer i dem. Noen ganger er det ting folk spør etter, og da sørger jeg for å ha det tilgjengelig, forklarer han.

Angola er et fattig land, og sikkerheten er viktig for Antonio. – Jeg sover her i butikken for å passe på den, forteller han.

 

Store drømmer, sterk vilje

– Å skaffe seg jobb er en stor utfordring for unge i Angola. Det er et høyt sosialt press, og mange bukker under, forteller Antonio, som mener det er viktig å holde motet oppe. Selv er han sikker på én ting: Han vil fortsette å kjempe for sine drøm som ingeniør og entreprenør. Drømmen om å gi tilbake og hjelpe andre står sterk.

Antonio er en av mange unge som har fått muligheten til å bygge et bedre liv takket være støtten fra Fagforbundets barneby.