Lavest lønn uten tariffavtale
En av de viktigste jobbene til arbeiderbevegelsen er å sikre at alle som jobber har ei lønn å leve av, derfor har Fagforbundet bidratt til det regjeringsoppnevnte Lavlønnsutvalget. Rapporten viser at Norge har mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land og at de laveste lønningene stiger i takt med organisasjonsgrad og utbredelse av tariffavtaler.
21.10.2024
av
Stian Bryde-Erichsen
Sist oppdatert: 21.10.2024
Hovedformålet med Lavlønnsutvalget har vært å framskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag som kan danne en felles virkelighetsforståelse av omfang og utvikling av lavlønn i Norge. Fagforbundet har bidratt til LOs høringssvar til Lavlønnsutvalgets NOU.
Norge har høyt nivå på de laveste lønningene
Utvalget slår fast at det norske arbeidslivet har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land. Lønnsforskjellene og omfanget av lavlønn i Norge økte fra 1997 til 2015, men har vært stabile siden 2015.
Lavlønn er mest utbredt i virksomheter uten tariffavtale
Utredningen beskriver at lavlønn er mest utbredt i virksomheter uten tariffavtale, og i virksomheter med lav lønnsevne. Videre er det beskrevet at hensikten med reelle lokale forhandlinger er å tilpasse lønnsutviklingen til den enkelte virksomhets situasjon.
Lavest lønninger i private virksomheter med lokale forhandlinger
Fagforbundet ser de avtalene vi er part i, som har det laveste lønnsnivået og de laveste minstelønnssatsene, er avtaler i privat sektor basert på at det skal gjennomføres lokale forhandlinger.
Når lønnsevnen i bransjen fra bedriftenes side oppleves som lav, også på tvers av de tariffbundne virksomhetene, blir resultatet av de lokale forhandlingene lite eller ingenting for de ansatte. På denne måten holdes kostnadene nede for virksomhetene på avtalen, og de ansatte får et betydelig lavere lønnsnivå enn sammenliknbare bransjer og yrker.
Lokale forhandlinger gir ofte liten lønnseffekt
Erfaring med gjennomføring av lokale forhandlinger på disse avtalene viser også at det er vanskelig å få ut tillegg av betydning. Dette gjelder både avtaler med private virksomheter som konkurrerer i et åpent marked, og offentlig finansierte private tilbydere. Slike utfall viser oss at modellen med små sentrale tillegg og lokale forhandlinger under fredsplikt ikke nødvendigvis fungerer like godt i alle områder, og understreker viktigheten av kollektiv lønnsdannelse med større grad av sentrale tillegg som garanterer alle arbeidstakere en lønnsvekst.
Lavlønnstillegg er ikke effektivt nok?
Et verktøy som beskrives i utredningen er lavlønnstillegg. Utfordringen med modellen for lavlønnstillegg i LO-NHO er som nevnt i rapporten at det potensielt er mange ansatte med lavlønn som ikke omfattes av lavlønnstillegget, da det gis basert på lønnsnivået på avtalen.
Videre er det en svakhet med verktøyet at det kun benyttes i samordnede oppgjør, typisk i mellomoppgjør. I forbundsvise oppgjør avtales det gjerne tillegg for spesifikke grupper i frontfaget, men dette gjøres ikke gjeldende som et lavlønnstillegg i de påfølgende forbundsvise forhandlingene.
De laveste lønningen vokser mer med flere organiserte
Utvalget beskriver at lønnsdannelsen hever de laveste lønningen mer effektivt jo høyere organisasjonsgraden og tariffavtaledekningen er blant lavtlønte. Det er derfor viktig å sette inn effektive tiltak for å komme i posisjon til å kunne kreve tariffavtale.
Fagforbundet erfarer at det kan være vanskelig i innen flere avtaleområder vi organiserer i. Felles for disse virksomhetene, er at de ofte består av mange avdelinger med egne bedriftsnummer. For at vi skal ha tariffavtale må vi kreve det på hvert bedriftsnummer. Dette er problematisk. Ansatte blir ofte flyttet over til andre avdelinger. Den ene dagen har de en tariffavtale, den andre dagen ikke.
Lett å miste AFP ved flytting av arbeidstakere
Dette skjer uten at den ansatte kjenner til konsekvensene for blant annet kvalifisering til AFP. Det må være arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstaker ikke kommer skadelidende ut ved flytting av arbeidssted. Som et minimum må den ansatte få informasjon om konsekvensen slik at vedkommende kan ta et kvalifisert valg.
Høy andel deltid betyr høy andel lavlønn
Utvalget skriver noe om deltid i rapporten og viser godt bredden av deltid i arbeidslivet. Det er flest kvinner som jobber deltid, og kvinnedominerte arbeidsplasser organiseres i for stor grad som deltidsarbeidsplasser, men med store muligheter for å kunne ta ekstravakter. Det er det mange som benytter seg av, for å få økonomi nok til å overleve. Disse jobber ufrivillig deltid.
Fagforbundet vil ha bedre rettigheter for disse. Arbeidshverdagen må bli mer forutsigbar, slik at de kan planlegge fritiden sin. Det må på plass gulrøtter for arbeidsgiver for å minske motivasjon for små stillinger. Mange arbeidsgiver sier de vil ha ansatte i små stillinger fordi den arbeidskraften er fleksibel og kan komme raskt på jobb ved uforutsette situasjoner.