Statsbudsjett 2025: Innspill og bekymringer.

24.10.2024 av May-Britt Sundal
Sist oppdatert: 24.10.2024

Kolbein Falkeid spør i et dikt: «Hvem har sagt at dagene våre skulle være gratis?»

Diktet minner meg på at vi må være forberedt på tunge dager, at alt ikke er bare fryd og gammen. Som medlem i Fagforbundet er vi i hvert fall ikke helt alene om alle tunge tak.

Statsbudsjettet for 2025

Etter at statsbudsjettet for 2025 ble lagt fram 7.oktober har det vært hektisk aktivitet i Fagforbundet sentralt. Først skal det leses grundig, for å se om vi har fått inn noe av det vi ønsket og har foreslått tidligere. Deretter er det høringer på Stortinget, hvor vi får noen korte minutter til å legge fram våre innspill.  

Denne uka har Fagforbundet vært i Familie- og kulturkomiteen.  

Vår store bekymring er kommuneøkonomien. Fra hele landet får vi signaler om nedskjæringer, stengte skoler og en kultursektor som opplever nedleggelse av regionteatre. Det er likevel flere positive bevilgninger i budsjettet. Regionale kulturfond skal endelig opprettes, noe vi har jobbet med i flere år.   

Våre innspill

At ikke det økonomiske etterslepet musikk- og scenekunstinstitusjonene har som følge av avbyråkratiserings – og effektivitetsreformen (ABE) hentes inn i årets budsjett er skuffende, og bekymringsfullt. Dette meldte vi fra om i høringen. Videre poengterte vi at det viktige arbeidet fritidsklubbene gjør med sommerjobber og ferietilbud, som dekkes av inkluderingsmidlene, ikke foreslås økt, og at denne må styrkes.  

På den positive siden kan nevnes at Fondet for bevaring av kirkebygg styrkes, slik at kulturhistorisk verdifulle kirkebygg kan bevares for ettertiden. Men det er  bekymringsfullt at overføringene til Den norske kirke sentralt ikke følger lønns- og prisstigningen. Den norske kirke sentralt har over tid opplevd stadig strammere rammer. Noe som blant annet reduserer mulighetene for å opprettholde en landsdekkende prestetjeneste. 

Innenfor oppvekstsektoren er det mye å glede seg over, tross alt. Det er blant annet blitt 1000 nye fagskoleplasser!   

Skolenedleggelser

Jeg har med bekymring fulgt med på oppslagene om skolenedleggelser i Innlandet. Dette berører mange av våre medlemmer, både som tillitsvalgte og ansatte i skolen og som foreldre til de unge som blir berørt. Det er ingen tvil om at skolen er viktig for lokalsamfunna de holder til i.  

«Man måste jämföra», sa hovedpersonen Ingemar i den svenske filmen «Mitt liv som hund». I den rørende filmen om Ingemars svært utfordrende livssituasjon, gir disse ordene god mening. Hans livsfilosofi er at selv om han har det kritisk og svært vanskelig, så er det alltid noen som har det verre. For eksempel hunden Laika, alene i romfartøyet, eller spydkasteren som var uheldig og fikk et spyd gjennom brystet.  

Alt i alt kan det være lett å miste motet, både av verdenssituasjonen og utviklingen her hjemme. Det er jo strengt tatt liten trøst i å se at andre har det verre, når vi selv står overfor utfordringer som vi ikke helt vet hvordan vil påvirke livet videre. Og de fleste av oss vil bli ekstra bekymret når det rammer ungene våre.  

Hvem har sagt at dagene våre 
skulle være gratis? 

At de skulle snurre rundt på lykkehjulet 
i hjertet vårt og 
hver kveld stoppe på gevinst? 
Hvem sa det? 
Hvor hadde vi det fra? 
 
Hvem sa at livet vårt skulle være lett 
å bygge ferdig? 
At mursteinene var firkantete ballonger 
som føk på plass 
av seg selv? 
Hvem sa det? 
Hvor hadde vi det fra? 
 
Det var piller for alt 
nerver, vedvarende hoste og anemi. 
Men hvem sa at snarveiene 
støtt var kjørbare 
at fjellovergangene aldri snødde til 
og at nettopp vi skulle slippe 
å sitte fast i tunnelen? 

- Kolbein Falkeid