Til hovedinnhold

Lærerik KNS-konferanse for renhold og ernæring

Professor Hans Jørn Kolmos fra Syddansk Universitet holder innlegg om hvordan vi skal takle utfordringene fra pandemier og antibiotika-resistente bakterier på en bærekraftig måte.

Professor Hans Jørn Kolmos fra Syddansk Universitet holder innlegg om hvordan vi skal takle utfordringene fra pandemier og antibiotika-resistente bakterier på en bærekraftig måte. (Foto: Fagforbundet / Olav Strømmen)

15. – 16. oktober deltok fem medlemmer fra faglig ressursnettverk for renhold og vaskeri på KNS-konferanse for renhold og ernæring.

25.10.2024 av Olav Strømmen
Sist oppdatert: 25.10.2024

KNS – Kommunalanställdas Nordiska Samarbete er en organisasjon der de nordiske fagforbundene som har medlemmer i kommunal sektor, jobber sammen på mange ulike områder. I tillegg til delegasjonen fra Fagforbundet deltok yrkesaktive og tillitsvalgte fra Sverige, Finland og Danmark.

Klima og renhold henger sammen

Fagforbundsleder Mette Nord åpna konferansen med å trekke fram renhold som en samfunnskritisk tjeneste, som har best kvalitet når den drives med egne ansatte. Deretter holdt den danske professoren Hans Jørn Kolmos et tankevekkende innlegg om hvordan vi skal takle utfordringene fra pandemier og antibiotika-resistente bakterier på en bærekraftig måte.

Ingen overraskelse for renholdere, antageligvis: Men i tillegg til å begrense og målrette antibiotikabruk og utvikle nye behandlinger, er bedre hygiene – og særlig håndhygiene og rengjøring av kontaktpunkter – det aller viktigste vi kan gjøre.

Og forskningen viser at det fungerer. Jo mer hygienesvikt, jo flere sykehusinfeksjoner. Har det vært en infisert pasient på rommet rett før deg, ja da blir risikoen dobbelt så høy for at neste pasient som bruker rommet også blir smittet. Og hva har skjedd i land der man i perioder har prøvd å redusere renholdet på sykehus for å spare penger? Jo, antall sykehusinfeksjoner har mer enn doblet seg.

Kolmos trakk fram at klimaendringer skaper flere epidemier og pandemier når ville dyr mister sine naturlige habitat og trekker nærmere mennesker. Da kommer de også i kontakt med husdyrbesetninger og kan smitte de med virusene de bærer på. Samtidig gir overforbruk av antibiotika på husdyr og mennesker resistente bakterier og flere infeksjoner.

Renholderne med sin ekspertise på hygiene og å bryte smitteveier, er på sin side en sentral del av løsningen på å hindre økt dødelighet som følge av disse utviklingstrekkene. Vi visste fra før at renhold er livsviktig, men det er alltid fint å få en påminnelse fra en ekspert i klinisk mikrobiologi, som også løfter faget inn i en større sammenheng.

Klimaendringer, naturtap, antibiotikaresistens og flere epidemier – alt henger sammen med alt – og renholdere spiller en livsviktig rolle i å stagge noen av de verste konsekvensene.

Mange felles utfordringer

På konferansen ble det også holdt presentasjoner fra alle de fire deltakerlandene innen temaene klimaendringenes innvirkning på bransjene og medlemmenes yrkeskompetanse. Etterpå hadde vi gode diskusjoner om erfaringer og problemstillinger innad i de ulike landene. Her var det ingen tvil om at vi har mye felles som vi kan hente inspirasjon fra hverandre på.

I diskusjon om klimapåvirkning kom det fram at alle land har tatt store steg innen miljømessig bærekraft de siste årene. Noen eksempler er redusert bruk av vann og kjemikalier, økt fokus på riktig dosering, bruk av miljømerket kjemi og mer maskinelt renhold med økt effektivitet – og ikke minst bedre planlegging gjennom digitale renholdssystemer og flere som prøver ut sensorer.

I tillegg var det et gjennomgående tema at vi må sikre at kompetanseheving. Utdanning innen renhold og hygiene må oppdateres i tråd med ny forskning. Det er også helt sentralt at virksomhetene har en plan for kompetanseutvikling og at det settes av tid og midler til dette.

Dessverre ser man i store deler av Norden at renholderne ofte er de siste som prioriteres og at yrket ennå har en lav status. Det er en tendens som må snus om man skal klare å rekruttere folk når det er stadig større rift om arbeidstakerne.

Rekruttering og framsnakking

Rekruttering av unge er noe de fleste sliter med. I Danmark har de faktisk snudd dette gjennom å gjøre utdanningen og yrket breiere, slik at det inkluderer flere serviceoppgaver (eller «FM-tjenester») knyttet til bygget. Der heter yrket nå «serviceassistent», et navn som kanskje ikke klinger så godt i norsk kontekst, men som altså er en fagarbeider.

Danskene har med endringen lykkes med å tiltrekke seg flere unge arbeidstakere inn i faget, så kanskje finnes det elementer vi kan lære av her? I tillegg har man i Danmark et krav innen helse om at du etter to år i jobben, har plikt til å ta fagbrevet.

Den norske gjengen tok med seg både inspirasjon og idéer. Renhold må melde seg på i debatten om oppgavedeling, tørre å ta plass og dyrke spesialistkompetansen man har på hygiene og å bryte smitteveier. Man må vise fram at faget i dag innebærer å bruke både nye maskiner og digitale verktøy og krever god kunnskap om kjemi. Det trengs at man deler fagkunnskapen, og tar en aktiv rolle i opplæring av andre yrkesgrupper man jobber sammen med.

 

Fagforbundets ressursnetteverk for renhold og vaskeri gir råd til administrasjon og styret i yrkesseksjon samferdsel og teknisk, og jobber med problemstillinger som berører faget.

Brenner du for renholdsfaget og synes ressursnettverket vårt for renhold og vaskeri høres interessant ut å være med i? Send en e-post til olav.strommen@fagforbundet.no og fortell litt om din motivasjon!

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?