– Jeg fungerer bedre etter klokka 19

Å jobbe natt er ikke for alle, men for noen er det da de yter best. Nattevakt i Fredrikstad, Cathinka Aasheim, våkner skikkelig til live først når kvelden kommer.

28.10.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 05.11.2024

Vi møter Aasheim på vakt sammen med kollega Ann Kristin Holer. Klokka har akkurat bikka 23.00, utafor er det stille i gatene, og det tunge høstmørket har lagt seg over landskapet. En naturlig leggetid for mange, men her på Safirtunet bokollektiv i Fredrikstad, sitter to lys våkne damer som nettopp har starta arbeidsdagen. 

– Her bor det folk som sliter med rus og psykisk helse, så vår viktigste jobb er å gi dem trygghet. Vi går runder mellom husene, men vi ser ikke inn til dem hvis det ikke er grunn til det, forteller Holer. 

Kollega Aasheim utdyper:
 
– Vi er til stede, det er den viktigste jobben vi har. Tryggheten i at vi er her. Mange av dem er våkne om natta og trenger noen å prate med. Vi har bedre tid til det enn de har på dagtid. Da er det flere aktiviteter og flere som er våkne samtidig. 

Sårbart med få på jobb 

Safirtunet er et døgnbemanna bomestringstilbud bestående av tre bygg, hvor 14 beboere har hver sin leilighet med kjøkken og bad. Mange bor her over flere år, men visjonen er at de skal klare å mestre sin egen psykiske helse. Aasheim er sjukepleier, og Holer er helsefagarbeider. 

– Det hender det blir noe utagering, ruteknusing og slåssing. Du får aldri et forvarsel på at noe kommer til å skje, og da kan vi kjenne på sårbarheten ved å bare være to, eller i praksis én – siden vi holder til i hver vår del av bygningene, forteller Aasheim.
 
Hvis noen av beboerne slåss, ringer de ansatte til politiet. Men det er fortsatt en sårbar situasjon, for det kan ta tid før en patrulje kommer.  

– Jeg føler at det er gjort tiltak for at det skal være trygt for oss.  

C-menneske 

Klokka tikker stadig nærmere midnatt, men inne på kontoret hos damene ved Safirtunet er det ingen tegn til trøtthet ennå. Disse to er B-mennesker på sin hals og både trives og fungerer best om natta.
 
– Jeg sliter veldig med å stå opp om morran, og jeg ble sliten av å jobbe dag og kveld. Da det ble mulighet til å jobbe natt grep jeg muligheten. Jeg liker å styre min egen arbeidsdag mer, og jeg trives godt i mitt eget selskap. Det må du gjøre når du jobber natt, for du kan være mye aleine, forteller Holer, og fortsetter:
 
– Egentlig er jeg et C-menneske. Hvis jeg står opp klokka ni synes jeg det er tidlig.  
På andre sida av bordet nikker Aasheim gjenkjennende. 

– Jeg har alltid følt at etter klokka 19, da er jeg i min prime, da våkner jeg til live. Min ideelle døgnrytme er å legge meg i 02-tida og stå opp rundt 11. Fokuset mitt er mye bedre, og jeg bare fungerer bedre på kvelden og natta. 

Savner det sosiale 

Å jobbe natt passer kanskje best til døgnrytmen for noen, men det er likevel utfordringer ved nattejobbing som kan påvirke alle. 

– Jeg savner det sosiale, og jeg merker de psykiske effektene, ved at man ikke får dagslys og at det kan føre til depresjon. For ei stund sida fikk jeg veldig mangel på D-vitamin, fordi jeg ikke så sola. Samtidig som jeg savner å jobbe mer sykepleierretta enn det jeg får gjort på nattevakt her. Akkurat nå trives jeg veldig godt, men om jeg kommer til å jobbe natt resten av livet, det veit jeg ikke, sier Aasheim. 

Kollega Holer er derimot sikker i sin sak: Nattarbeid eller ingenting. 

– Jeg har tenkt å bare jobbe natt framover. Det er ti år til jeg blir pensjonist, så da blir det ti år til med natt. 

Må høre på kroppen 

Klokka bikker midnatt og i Fredrikstad er det stille. Kun et par-tre biler og en katt på vegen. Mens byen sover, har vi akkurat ankommet Eplestien bokollektiv. Her blir vi tatt imot av en smilende – og lys våken – sjukepleier Dana Ghazi. 

– Jeg er både A- og B-menneske. Det er derfor man har en uke fri, så kroppen kan tilpasse seg. Bare snur det som det passer, og bare lar livet gå videre, smiler Ghazi.
 
Etter 20 år i hjemmetjenesten førte en ryggskade til at han begynte i vikariat som nattevakt for to år sida. Nå jobber han tre eller fire netter på rad, og så har han en uke fri. Da kan det hende han tar på seg ekstra vakter, både på dagtid og kveld. 

– Det går greit for meg å bytte på dag og natt, men du må høre på kroppen din. Nattstilling er skadestilling. Du skal snu alt som kroppen din er vant til å gjøre på dagtid, det tar litt tid å venne seg til. 

Skadelig, men noen må gjøre det 

Nattearbeid kan gå ut over både fysisk og psykisk helse. Kanskje aller verst er det for dem som veksler mellom dagvakt og nattevakt. Også Dana Ghazi merker effekten, etter to år med jobb til alle døgnets tider. 

–  Mange sliter med å få nok søvn, og de trenger kanskje et par dager på å tilpasse kroppen. Matlyst, trening og kosthold, det påvirker jo alt.  Jeg har mindre sosialt liv nå enn da jeg hadde dag- og kveldsstilling. Man vil være litt alene, sove ut litt. Man planlegger ting, men jeg har ofte mer lyst til å slappe av. Det blir mindre sosialt. Noen ganger kan jeg skylde på alderen, ler Ghazi, og avslutter:
 
– Det er en skadelig stilling, men noen må gjøre det. 

Råd til nattevakta

• Prioriter søvn og restitusjon. 
• Antall nattevakter på rad bør være maks tre for å unngå døgnrytmeforstyrrelser, siden forstyrret døgnrytme trolig bidrar til mange av langtidskonsekvensene. 
• Vurder om man kan redusere eller unngå nattarbeid etter hvert som man blir eldre.  
• En sunn livsstil og fysisk aktivitet, samt unngå å spise tunge måltider om natten, da kroppen har en annen metabolisme på natta. 
• Det anbefales at arbeidstakere får medvirke i planlegging av arbeidstiden. 
• Arbeidsgivere bør informere arbeidstakere om hvordan man kan forebygge søvnproblemer og andre arbeidstidsrelaterte plager. 

Kilde: Dagfinn Matre og stami.no

Flere farer ved nattarbeid

– På kort sikt er det vanlig å oppleve problemer med søvnen. Fordi man sover på dagtid når kroppen er innstilt på å være våken, sover man gjerne litt kortere og har litt dårligere søvnkvalitet sammenliknet med nattesøvn, forteller Dagfinn Matre.
 
Han er fagsjef for arbeidstidsforskning ved STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) og har forsket mye på nattevakter. Allerede i løpet av nattevakta og dagen etter, er det økt risiko for å gjøre feil, som igjen kan føre til arbeidsskader og arbeidsulykker.

Belastende å stadig bytte 

– På lengre sikt viser forskning at nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdom, brystkreft, samt overvekt og diabetes. Det å jobbe kun natt er det ikke forsket så mye på, og man vet ikke om de som tåler nattarbeid godt er beskyttet mot langtidskonsekvenser, forklarer Matre. 

Han er opptatt av å skille mellom dem som kun jobber natt og de som jobber turnus – altså bytter på å jobbe dag og natt. 

– Både turnus og rent nattarbeid påvirker søvn, velvære, sosiale relasjoner, risiko for arbeidsulykker, og har langtidskonsekvenser. Mange opplever et stadig skifte mellom dag og natt som belastende. Å jobbe flere netter på rad enn de tre som anbefales, kan for eksempel føles bra fordi man etter hvert snur døgnrytmen. Da føler man seg mindre trøtt og risikoen for å gjøre feil avtar. Men konsekvensene på lang sikt er imidlertid ikke så godt studert, sier Matre.

A- eller B-menneske 

Den gode nyheten er at noen faktisk fungerer best om natta. Ifølge Dagfinn Matre handler det om døgnrytmepreferanse, eller som folk flest sier: Om du er A- eller B-menneske.  
– I hvilken grad man er A- eller B-menneske kartlegges vanligvis med et spørreskjema hvor man blant annet spørres om når man ville foretrukket å legge seg og stå opp på en fridag. De fleste av oss ligger et sted mellom å være ekstremt morgenfugl og å være ekstremt nattugle, sier Matre, og fortsetter:
– Døgnrytmen kan måles biologisk. Jo mer A-menneske man er, jo tidligere døgnrytme har man, og jo mer B-menneske man er, jo bedre vil man nok trives med å jobbe om natta.  

 

 

SAFETY FIRST: Nattevakt Dana Ghazi låser alltid dørene bak seg. (Foto: Martine Grymyr)