Friluftskvinnen

Hvis du trudde det ikke var noen likheter mellom å skyte elg og å være tillitsvalgt, har vi nyheter til deg. I Os, øverst i gamle Hedmark, er Torunn Størseth Engan god til begge deler.

21.10.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 05.11.2024

Rådyr, rein og rype. Torunn Størseth Engan har jakta det meste. To uker midt i oktober tar hun rifla på ryggen og drar til skogs for å finne skogens konge, sjølveste elgen. Først ei uke hjemme i Os, og så ei uke med et annet jaktlag på Ringsaker. Hjemme får samboer og tre unger klare seg sjøl. 

Brenner for et godt arbeidsmiljø 

Vi møter Engan i lyngen nedafor Kvennvikhøgda, en av mange majestetiske fjelltopper i Os kommune, helt øverst i gamle Hedmark fylke. Men det er noe som skurrer. Hvorfor har hun trønderdialekt? 

– Jeg har vokst opp på Brekken. Det ligger i Sør-Trøndelag, en halvtime fra Røros mot svenskegrensa, forteller Engan. 

Nå bor hun i Os, og de siste tre åra har hun jobba som hjelpepleier på Os sjukehjem. Her er hun også tillitsvalgt. 

– Jeg ble tillitsvalgt der for halvannet år sida. Hun som hadde vervet før meg gikk av med pensjon, og da ble jeg spurt om å stille, og jeg ble valgt. Før det jobba jeg i hjemmesjukepleien på Røros og var også tillitsvalgt der i mange år før jeg slutta, sier Engan, og fortsetter:
 
– Jeg brenner for at vi skal ha et godt arbeidsmiljø, at alle skal trives på jobb, og at vi har en god hverdag å gå til. Vi skal hjelpe pasientene, men vi skal jo også trives med å være der.

En aktiv tillitsvalgt 

Hennes første møte med fagbevegelsen er så lenge sida at hun må ta ei tenkepause. Jo, hun ble spurt om å bli medlem den gangen hun var under utdanning. Nå er hun sjøl tillitsvalgt, og en aktiv en i tillegg. 

– Hvis det dukker opp noen saker, så tar jeg tak i det, ellers går jeg rundt og kikker litt og snakker med alle. Jeg prøver så godt jeg kan å få snakka med kollegaer, sjøl i en travel hverdag, forteller hun. 

Å løse problemer for andre gir en følelse av mestring. Det er godt å kjenne på, sier Engan. 
– Men det er ikke sånn at jeg hele tida går rundt og tenker på at jeg er tillitsvalgt. I en vanlig jobbhverdag går det mest i arbeidsoppgaver.

Utendørs hele året 

Tettstedet Os er ei lita bygd med i underkant av 700 innbyggere. På sørsida av Glomma, 600 meter over havet. Der har Torunn Størseth Engan funnet freden. 

– Dette er et lite samfunn. Det er rolig her, ikke sånn hektisk som det er i byene. Jeg synes det er godt at det ikke er så mye folk, og ikke minst er det enkelt å komme seg ut og nyte naturen rett utenfor døra. Natur og utemuligheter er noe jeg må ha for å klare å restituere meg, sier Engan.
 
Hun bruker naturen. Mye. Hun går turer, sover i telt, tar med hengekøye, sover i snøhule eller under åpen himmel, hele året rundt. Om vinteren er det ut på tur med ski eller truger.  
Kanskje er det derfor hun synes det er ålreit å sitte mange timer ute på post og vente på elgen. Vi snakker opp til seks-sju timer, på samme plassen. Blir det ikke kjedelig?
 
– En kan ikke bare sitte og vente på at dyret skal komme. Det er jo fint å kunne slippe alt en har av stress og alt det en er nødt til å gjøre, for det får du ikke til når du sitter ute på post uansett. Du kan bare sitte og slappe av, tenne et bål og kose deg. 

En god elgjeger må være rolig og tålmodig, forklarer Engan.
 
– Du må kunne se an situasjonen. Ikke bare skyte for å skyte, men kanskje holde igjen et skudd, sier hun, og fortsetter etter en kort tenkepause: 

– Det er jo egenskaper det lønner seg å ha, både som hjelpepleier og som tillitsvalgt.