Ytringsfrihet: Tillitsvalgte har en nøkkelrolle

Tillitsvalgte flest kjenner nok til ansatte som enten har opplevd eller frykter negative konsekvenser av å ytre seg kritisk. Som byråkrat var jeg selv borti flere tilfeller som skapte mye engasjement.

18.10.2024 av Av Øyvind Eggen, initiativtaker til Anonyme byråkrater og redaktør for magasinet Artikulert
Sist oppdatert: 05.11.2024

Vendepunktet kom da jeg forstod at dette ikke bare handlet om min arbeidsplass, men del av et samfunnsproblem. Undersøkelser viser at offentlig ansatte opplever trangt ytringsrom, med forverring over tid. Det taper alle på, fordi de har høy kompetanse og unik innsikt, og vet mer enn noen andre om noe som angår alle: Hvordan offentlige institusjoner kan bli bedre.

Det motiverte meg til det skumleste jeg har gjort i min karriere: Jeg sa opp stillingen min for å jobbe fulltid med å utvide ytringsrommet i offentlig sektor gjennom nettmagasinet Artikulert.

Problemet har fått en del oppmerksomhet etter at Ytringskommisjonen løftet dette som en av de viktige gjenværende begrensninger for ytringsfrihet i Norge. LO har tatt utfordringen og jobber blant annet sammen med NHO om en felles veileder om ytringsfrihet. Men den viktigste innsatsen for å utvide offentlig ansattes ytringsrom må skje på den enkeltes arbeidsplass, og de tillitsvalgte har en nøkkelrolle. Her vil jeg vise hvorfor.

Internt ytringsklima og ekstern ytringsfrihet henger sammen. I prinsippet snakker vi om to ulike ting: Ytringsklima handler om organisasjon og ledelse, ytringsfrihet om rettigheter og demokrati. Men i praksis er det veldig likt. En organisasjon som ikke tåler intern uenighet, vil aldri gi ansatte trygghet nok til å ytre seg eksternt. Ytringsfrihet blir nok bare en sak for de tillitsvalgte hvis den trues, men økt ytringsklima bør være et anliggende til enhver tid. Enhver utvidelse av ytringsklimaet vil også senke terskelen for at ansatte bruker sin ytringsfrihet eksternt.

De tillitsvalgte ser ytringsbegrensningene best. En organisasjon kan ha gode retningslinjer, men likevel fjerne enhver tvil om at kritiske ytringer er uønsket og at det kan koste dyrt å bruke sin ytringsfrihet. Slike abstrakte ytringsbegrensninger er vanskelig å se, og i noen tilfeller ikke engang ønsket av ledere. Tillitsvalgte har en rolle som gir dem best forutsetninger – bedre enn lederne – til å identifisere og utfordre ytringsbegrensningene, på sitt enkleste ved å avklare misforståelser.

Økt ytringsrom krever større komfortsoner. Det krever mye av ansatte å ytre seg, men det krever også mye av lederne å åpne ytringsrommet. Umodne og utrygge ledere vil ofte velge det som er mest komfortabelt, men ødeleggende på sikt. Her har de tillitsvalgte en viktig rolle. De kan bidra til at både ansatte og ledere blir tryggere, gjennom generelt engasjement for psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet, og i dialog med begge parter. Her kan de utvide begges komfortsoner i spørsmål om kritiske ytringer internt og eksternt.

Så langt jeg kan se, kan ingen andre gjøre denne jobben. De tillitsvalgte er derfor avgjørende i arbeidet for et rikere offentlig ordskifte og en bedre offentlig sektor som følge av at flere offentlig ansatte bruker sin ytringsfrihet, til nytte for alle i samfunnet.