Til hovedinnhold

Vokste opp i barnebyen - på vei ut i voksenlivet

Har forlatt barneby-redet: Pedro og Bito utenfor fotobutikken.

Har forlatt barneby-redet: Pedro og Bito utenfor fotobutikken. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)

En god del av barna som har vokst opp i en SOS-familie i Huambo i Angola begynner å bli voksne. Hvordan har overgangen vært fra en trygg og privilegert oppvekst til et voksenliv i Angola?

18.10.2024 av Ingvild Hunsrød
Sist oppdatert: 05.11.2024

I høst var en delegasjon fra Fagforbundet på besøk, og det ble tid til flere møter med ungdom og unge voksne som har fått hjelp gjennom SOS-barnebyer. Fellesnevneren for de vi møtte er at de har blitt reflekterte og flotte unge mennesker. Det er tydelig at de har vokst opp med verdier som likestilling og solidaritet, og flere fortalte at de ønsket å bringe det videre. 

Her er ungdommer som har fått kurs i frisør
Ungdom kurses i frisørfaget. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)

Yrkeskurs i tillegg til utdanning

De fleste vi snakker med sier at den største utfordringen for unge i dag er arbeidsledighet. Det å gi barn og unge utdanning har vært en viktig prioritering for SOS-barnebyen i Huambo.

I tillegg til vanlig skolegang, har lokale ungdommer utenfor barnebyen også fått tilbud om ulike yrkeskurs slik at de har flere bein å stå på når de skal ut på egen hånd. Det er kanskje vanskelig å livnære seg som elektriker i perioder, da kan det være greit å ha kurs i hårstell eller som konditor. For det er ikke lett å søke jobb. Flere av de unge  vi møter har startet opp en egen, liten bedrift.

Pedro viser frem utstyret han bruker i fotobutikken
Pedro viser frem utstyret han bruker i fotobutikken. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)
Pedro og Bito utenfor fotobutikken
Pedro og Bito utenfor fotobutikken. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)

Fotobutikk og trykkeri

Vi møter Pedro, som har startet egen fotobutikk. Han har vokst opp i barnebyen, og fikk sponset kurs i fotografi, datama­skin og trykkeutstyr. Nå tar han oppdrag som fotograf og som trykker.

– Målet mitt er å lykkes med fotobutikken, men jeg har også lyst til å fullføre utdannelsen min, sier han. Pedro studerer til å bli regnskapsfører og er ferdig om 2 år.

Sikker inntekt er det viktigste

Pedro er tydelig på at det viktigste for unge i dag er å ha en sikker inntekt.

– Vi lever i veldig vanskelige tider. Hvis du ikke sikrer deg en inntekt, er det fort gjort for unge å skli ut, sier han.

Uten støtten fra SOS-barnebyer og Fagforbundet kunne Pedro fort blitt en del av en dyster statistikk.

Edmilo malte skjønnhetssalongen sin i fargene til SOS Barnebyer som en symbolsk takk for støtten.
 Agmilson malte skjønnhetssalongen sin i fargene til SOS Barnebyer som en symbolsk takk for støtten. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)

Skjønnhetssalong

22 år gamle Agmilson startet å klippe hår i barnebyen. Nå som han er voksen har han startet opp egen skjønnhetssalong der han klipper hår og gjør manikyr.

– Det var mye latter og dans i mor Christinas hus, forteller han om tiden i SOS-barnebyen i Huambo.

I tillegg til en trygg oppvekst og skolegang, fikk Agmilson startlån til å betale husleie og komme i gang med bedriften.

Skjønnhetssalongen gir jobb til fire

Etter kort tid så han at han trengte hjelp av flere og har nå fire ansatte i salongen. Han har godt med kunder, forteller han. Det er mest trykk i helgene, da kan han ha opp til 30 kunder.
– Det er få jobber i Angola, kommenterer Agmilson.

Han forteller at høy arbeidsledighet blant unge fører til mer kriminalitet.

Fagforbundets delegasjon sammen med SOS mødre i Huambo
Fagforbundets delegasjon sammen med SOS-mødrene i Huambo. (Foto: Ingvild Hunsrød / Fagforbundet)

Fagforbundets støtte til SOS-barnebyer

I 20 år har Fagforbundet støttet SOS-barnebyer i byen Huambo i Angola, med lokale innsamlinger og rikelig med solidaritet. SOS-barnebyen i Huambo har vært fullfinansiert av Fagforbundet. Nå har barnebyen blitt endret i takt med tiden. De fleste SOS-familiene har flyttet ut, og støtten blir mer og mer rettet mot lokalsamfunnet.

Fakta om Angola

Angola er preget av å være en ny stat, i oppstartsfasen av å bygge opp samfunnet. Det er 20 år siden borgerkrigen ble avsluttet.

Økonomien er avhengig av olje, hele 95 prosent av eksporten er olje og gass, men denne inntekten går ned. Samtidig går så mye som 60 prosent av statsbudsjettet til å betale ned gjeld som Angola har til Kina, og de bruker mye penger på militæret og politi. Det er veldig lite penger igjen til helse og utdanning. Altfor mange lever i fattigdom. To millioner barn har behov for humanitær nødhjelp, og det er mye korrupsjon.

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?