Oslo Høyre jobber bak lukkede dører

Debattinnlegg i Dagsavisen 14. november av Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo.

15.11.2024
Sist oppdatert: 15.11.2024

Saliba Andreas Korkunc, Oslos helsebyråd, framstår som en hyggelig fyr. En kar som jobber hardt for byens innbyggere og Oslo kommunes ansatte. En mann av sine ord. Så hvorfor legger vi inn ordet «framstår»? Er ikke det litt vel negativt, brukt på denne måten?

Brutte løfter

I valgkampen for et drøyt år siden advarte Fagforbundet Oslo om at privatisering, eller konkurranseutsetting, som høyresiden kaller det, ville være høyresidens svar. Uansett hva spørsmålet var.

Oslo Høyre stemplet dette som skremselspropaganda: Fagforbundet forsøkte å skremme velgerne til å stemme rødgrønt. Fagforbundet var unødig negative. Fagforbundet var ikke etterrettelige. Sa Høyre.

En av de mest aktive i dette var mannen som nå er blitt helsebyråd; Saliba Korkunc. Han var høy og mørk, og lovet medvirkning fra arbeidstakernes organisasjoner.

Lovet at kvalitet skulle styre valget

Han lovet at kvalitet skulle styre valget av leverandør. Han lovet at penger ikke var det viktigste. Han lovet at de som ikke ønsket å bli privatisert skulle kunne fortsette å jobbe i Oslo kommune. Han lovet at ingen arbeidstakere skulle få dårligere lønns- og arbeidsvilkår, selv om de ble konkurranseutsatt.

Vel, vi vet jo hvordan det gikk. Lovnaden om at de som ønsket det skulle forbli ansatte i kommunen, ble brukt som rundingsbøye. Lovnaden om at lønns-, arbeidsforhold og pensjoner skulle garanteres av kommunen ble strøket.

Det siste var for så vidt ikke noen overraskelse. Det er ikke noen sak å love at folk skal få beholde lønna si ved privatisering. Arbeidsmiljøloven setter den betingelsen, uansett om Oslo Høyre liker det eller ikke.

Men det kravet varer kun fram til neste gang det er lønnsforhandlinger.

Snakket mot bedre vitende

Oslo Høyre og Korkunc snakka «muligens» mot bedre vitende. De kom drassende med en dom om drosjekjøring i Stockholm, og sa at dette ga dem blankofullmakt til å sette betingelser.

Vel, de kunne jo bare tatt en prat med kjentfolk i NHO eller Virke så hadde de fått vite at de var på viddene, bak låven eller at byrådsleder Eirik Lae Solberg bare hadde tredd nisselua litt vel langt ned over øra.

De stolte i alle fall ikke på det de ansatte og vi sa.

Lite medvirkning

Etter valget har Oslo Høyre og Korkunc snakket i blomsterspråk om hvordan de ansatte skal få medvirke i prosessen, og hvor mye åpenhet som skal prege arbeidet fram mot at private skal overta driften av fire sykehjem.

Jadda, jadda, neida. Medvirkningen består hovedsakelig i at Korkunc sier at det har vært medvirkning. Vi blir invitert med på møter. Møter som i stor grad består i at Korkunc, eller helst hans byråkrater, forteller hva som er blitt bestemt.

Så prater han i ettertid om hvor mye medvirkning det har vært. Vi er ikke akkurat blitt overveldet av medvirkningen, for å si det sånn.

Umulig å sjekke kvaliteten

Nå kommer vi til neste kapittel, da gjenstår søkelyset på kvalitet. For å kunne ettergå kvaliteten er vi avhengige av åpenhet i anbudsprosessen. Vi er helt avhengige av åpenhet for å kunne si om Oslo Høyre og Korkunc også på dette punktet svikter.

Vi tror dessverre det. Det synes ikke som om det er noen vilje til å offentliggjøre anbudene som kommer inn, hva som sies i samtaler med aktuelle tilbydere, eller hvilke kriterier som blir lagt i kravene.

Det kan jo tenkes at Oslo Høyre synes det er det mest behagelige. De legger opp til at mye forhandles i lukkede rom, uten innsyn fra ansatte eller offentligheten.

I anbudsprosesser er det stort sett det billigste tilbudet som vinner. Oslo Høyre lovte før valget at pris ikke skulle styre anbudsprosessen denne gangen, at bestemor ikke skulle ut på anbud for å finansiere skattelette og flotte utenlandsreiser for byrådet. Det var kvalitet, kvalitet, kvalitet og litt innovasjon som skulle være styrende.

Hvis vi ikke får fullt innsyn i anbudsprosessen, vil det være umulig å sjekke ut om kvalitet virkelig har vært styrende. Tipper Oslo Høyre synes det er greit.

Privatisering er eneste prioritet

Rettighetene til de som går på jobben i Oslos sykehjem er visst ikke så farlig. Hjelpepleierne og sykepleierne fortjener en arbeidsgiver som anerkjenner den jobben de gjør, og ikke bare prater om hvor flott alt skal bli – bare private drivere overtar.

Sist gikk det dårlig

Vi har opplevd dette før; lite innsyn og kontroll. Sist de hadde denne politikken for helsetjenestene i Oslo, flyttet kommersielle drifter ut på natten fra Vinderen og alle husker vel Adecco-skandalen.

Nå legger de opp til mye mindre medvirkning.