Ny kulturlov gir ingen garantier mot kutt

Når kulturloven først skulle revideres, var det en selvfølge for oss at fritidsklubb og kultur for barn og unge, skulle forankres i loven. Slik ble det ikke.

09.12.2024 av Heidi Anderssen-Dukes
Sist oppdatert: 09.12.2024

Endelig skal kulturloven revideres! Dette har Fagforbundet jobbet for lenge. Kultursektoren er alltid utsatt for nedskjæringer i budsjettprosessen. Derfor ønsker vi en lov som sørger for å verne sektoren mot kutt.

Det har vært et stort savn å ha en lov som sørger for et vern for kommunal kultursektor. Den «gamle» kulturloven fra 2007 var ikke egnet til dette. Når kommunale budsjetter skal kuttes, er kultur, fritid og bibliotek det første som kuttes. Tilbake står kulturarbeidere som må kjempe for sin egen arbeidsplass.

Kulturen skal være fri for politisk innblanding

Alle kulturarbeidere vet at de bidrar til bedre folkehelse, og forebygger utenforskap og ensomhet. Lokalsamfunnene blir fattige uten det lokale kulturtilbudet. Regjeringen anerkjenner dette gjennom formålsparagrafen i den nye loven, som sier at myndighetene har plikt til å legge til rette for at alle kan delta i kunst og kultur. Det spørs om dette er nok. Det er også skuffende at ikke fritids- og kulturtilbud i barns nærmiljø blir lagt inn i samme paragraf.

Noe vi er fornøyde med i loven er at armlengdes avstand-prinsippet blir lovfestet. Det har vært eksempler på at politikere ønsker å styre innholdet i kulturproduksjoner. Vi vil ikke ha politiske budskap fra Stortinget i teateroppsetninger. Kommunestyret skal ikke ha anledning til å stenge ned kulturuttrykk de ikke liker budskapet i. Loven balanserer godt behovet for at kulturarven blir ivaretatt gjennom at politikerne kan vedta tiltak for dette.

Ingen krav til kulturplan

En annen viktig endring er at det skal utarbeides en skriftlig oversikt over alle kulturtjenester i kommunens plandokumenter. Dette er et positivt løft, selv om vi hadde ønsket også at alle kommuner skal ha en egen kulturplan. Telemarksforsking gjennomførte en undersøkelses på vegne av Fagforbundet i 2019 som viste at kommuner med en kulturplan bruker mer penger på kultur. En senere undersøkelse (2022) viste at det som regel er mellomstore og store kommuner som har en kulturplan.

Det opprinnelig forslaget til ny kulturlov som ble sendt på høring i 2023, inneholdt krav om at alle kommuner skal ha kulturplaner. Den nye formuleringen vil likevel føre til en tydeliggjøring av kommunens ambisjoner for kultursektoren. Fagforbundet har tidligere spilt inn betydningen av at kultur tas hensyn til i alle kommunale plandokumenter. Kultur er sektorovergripende og påvirker andre samfunnsområder, både folkehelse, stedsutvikling, næringsliv, utdanning, demokrati og frivillighet.

Kulturloven skal behandles av Stortinget våren 2025.