Gledessprederen

Det nytter ikke å grue seg til jul når Vilde Antonie Sundfær er i nærheten. Hver desember tar hun på seg spraglete hårpynt og klær, og blir til Juledyret.

28.11.2024 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 10.12.2024

På utsida er hun ei helt vanlig ung dame. Sjukepleier, tillitsvalgt, samboer med Pål-Cato, mor til lille Aslak, og hundemamma for Lilo. Men når gradestokken kryper over på den blå sida, ribba kommer på tilbud og de som trur på Jesus gjør seg klar til bursdag, da kommer Vilde Antonie Sundfærs alterego fram: Juledyret!

Brukerne gleder seg til desember

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til jula, familien min har alltid gjort mye for at vi barna skulle få en fin jul. Men da jeg begynte å jobbe innen helse, så jeg at mange eldre var nedstemte og grua seg til jul. Så i 2016 begynte jeg i det små å kle meg ut med ulike hårbøyler med julemotiv og de eldre svarte med glede at jeg var en frisk pust, forteller Sundfær.

Og sånn ble Juledyret til:  

– En dag overhørte jeg en av beboerne der jeg jobba si til de andre at jeg var et skikkelig juledyr, og at de gleda seg så til hver dag i desember, fordi jeg var som en levende julekalender. Fra da forsto jeg at oi, dette betyr faktisk noe for dem, og etter det eskalerte det veldig.  Etterpå fulgte en hel haug med briller, klær, hårbøyler hatter, sokker, julepenner og sakser. Kort fortalt, alt som kan gi litt glede for brukere i hverdagen.  

– Det skal sies at jeg har respekt for de som ikke liker jula, jeg har ikke fullt utstyr på hos alle brukerne. Men det er spesielt én hendelse som sitter igjen, hvor en person fortalte meg at hen ikke liker jula fordi faren døde. Men for første gang på over fem år hadde vedkommende kjent på julestemning, og at hen gledet seg til jul på grunn av min juleglede, minnes Sundfær.

Har mye omsorg i seg

Hun har vokst opp og bor på Mære i Steinkjer kommune. Hun ble sjukepleier fordi hun har mye omsorg i seg, og fordi hun alltid har likt å jobbe med mennesker.  

– Jeg visste at jeg måtte jobbe med folk, og derfor har målet hele tiden vært å bli sjukepleier. For å være sikker på at dette var noe jeg virkelig ville, tok jeg først fagbrev som helsefagarbeider. Det har jeg aldri angra på, for den erfaringa jeg fikk av å være lærling og fagarbeider før jeg starta på høyere utdanning, er det beste valget jeg har tatt yrkesmessig, sier Sundfær.  

Hun elsker jobben sin. Men innrømmer at det kan være stort arbeidspress og høyt tempo, og ikke minst krever det sin kvinne å få hverdagen til å fungere med både jobb, familieliv og tillitsvalgtarbeid.

Brennende engasjement

Sundfær har vært fagorganisert siden hun gikk på videregående, men følte seg ikke helt hjemme før hun ble med i Fagforbundet i 2018. Derfra var veien kort til vervet som ungdomstillitsvalgt i lokalforeninga, og etter det har hun vært både studentkontakt, medlem av ungdomsutvalget i Fagforbundet Trøndelag, sekretær i – og nå leder av – Fagforbundet Steinkjer, medlem av det sentrale ungdomsutvalget, og ikke minst var hun leder av den lokale streikekomiteen under NHO-streiken i november. 

En lang CV for ei ung dame, og da lille Aslak nylig kom til verden, begynte hjertet å banke ekstra hardt for et trygt arbeidsliv. 

– Etter at jeg sjøl ble mor, har jeg fått et ekstra brennende engasjement for at våre medlemmer skal ha en trygg og sikker jobb å gå til, og komme tilbake til. At de skal ha ei lønn å leve av, ikke bare overleve. Jeg er opptatt av at våre unge medlemmer faktisk skal tørre å sette barn til verden, uten å være redde for om de har råd til det, sier Sundfær, og fortsetter: 

– Jeg aksepterer ikke at vi i et av verdens rikeste land har mennesker som velger bort det å få barn, fordi de ikke har fast stilling, stor nok stilling, de frykter renteøkninger eller at de ikke kommer inn på boligmarkedet. 

Til slutt, en oppfordring til Fagforbundet fra en engasjert tillitsvalgt i Trøndelag. 

– Fagforbundet må tørre å satse enda mer på de unge. Våre unge medlemmer er framtidas fagforbund, men like viktig er de akkurat nå! Inkludér de yngre enda mer, lytt til dem, gi dem sjanser og sats på framtida!