Advarer mot svensk sykelønn

Er det treffende å sammenligne svensk og norsk sykefravær, og er dagens svenske sykelønnsordning noe vi bør bli inspirert av her til lands? Den svenske økonomen og tidligere Riksdagspolitikeren Ali Esbati sier nei til begge deler.

11.12.2024 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 12.12.2024

Etter at forhandlingene i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) brøyt sammen tidlig i desember, er sykelønnsordningen i politisk spill. IA-avtalen sikret et systematisk samarbeid om sykefravær mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, med en lovnad om å ikke kutte i sykelønnsordningen. Ved nyttår 2025 har vi ikke lenger noen IA-avtale.

Er du i jobb og blir syk i Norge i dag, får du full lønn fra første dag. Om det blir Frp-Høyre-regjering fra høsten 2025, kan sykelønnsordningen svekkes. Esbati forteller at sykelønnsordningen i Sverige har blitt angrepet og svekket en rekke ganger siden den økonomiske krisen på 1990-tallet.

– I Sverige er det nå karensavdrag, altså at man trekkes i lønn først dag man er syk. Deretter er kun noe under 80 prosent av lønnen som utbetales når man fortsatt er syk, forteller Esbati, som er gjest i denne ukas episode av Fagforbundets podkast «Hele laget». 

Ali Esbati har vært folkevalgt med ansvar for arbeid- og sosialpolitikk og finanspolitikk i Riksdagen for Vänsterpartiet, SVs søsterparti i Sverige i ti år. Han har jobbet i norske Manifest tankesmie, og er i dag i De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte. Men har endringene i sykelønnsordningen i Sverige gjort at folk er mindre syke enn før? Eller har det før til høyere sysselsetting?

– Nei, det ser man ikke. Det man derimot kan finne er en økende grad av fattigdom, og langt flere som lever nær fattigdomsgrensen enn før. Samtidig har Sverige en høyere arbeidsledighet enn Norge og det har blitt langt vanskeligere å få innvilget uføretrygd. Det er absolutt ikke noe å anbefale, om man ønsker et rettferdig samfunn med små forskjeller. Summen av disse ganske forskjellige tallene og kategoriene med ulik innplassering av folk, gjør det også krevende å gjøre direkte sammenligninger mellom land, forklarer Esbati.

Høyresidepartiene ønsker å gjøre kutt i sykelønna. Høyre har litt ulike forslag innad i partiet, men har ikke landet i kommende partiprogram. Frp vil at man skal «ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidsfravær», som må tolkes som karensdag, nemlig at man trekkes i lønn første dag man er syk. 

Partiet Venstre foreslår at man skal gå ned til 80 prosent av lønna om man er heltidssykemeldt mer enn seks måneder. 

En helsefagarbeider tjener i snitt 535 000 kroner, 80 prosent av den lønna er 429 000 kroner.

For en barne- og ungdomsarbeider som i snitt tjener 487 000 kroner, betyr 80 prosent av lønna 390 000 kroner. 

Helene Skeibrok, nestleder i Fagforbundet, er tydelig på at Fagforbundet vil kjempe for å sikre full lønn ved sykdom. 

– Konsekvensene av å miste tjue prosent av lønna si, vil være dramatisk for våre medlemmer. Nå er maten, strømmen og renta høy, mange merker at hverdagen er stram allerede. Og vi vet at mange av våre medlemmer jobber deltid. Det vil være enda mer dramatisk å få kutt i lønna om du har en liten stilling, sier Skeibrok. 

Hør «Hele laget» i podkastspilleren din.