Et stort flertall vil frede sykelønna viser ny undersøkelse

En fersk undersøkelse viser at et stort flertall av nordmenn vil bevare sykelønna som den er. Men Fagforbundets leder er også opptatt av å få fram et annet poeng. – NHO og høyresida har skapt et inntrykk av at sykefraværet har eksplodert og er rekordhøyt, men det er faktisk ikke riktig, påpeker Mette Nord.

09.01.2025
Sist oppdatert: 10.01.2025

Etter at forhandlingene om ny avtale om Inkluderende arbeidsliv (IA) brøt sammen før jul har det vært strid om sykelønna, som gir oss rett til full lønn i ett år under sykdom. LO krever at sykelønna fredes i fire nye år, men det vil ikke NHO gå med på.

I desember gjennomførte Sentio en undersøkelse på oppdrag fra Fagforbundet. Den viser at 67 prosent er helt enig eller enig i at arbeidstakere fremdeles bør få full lønn under sykdom i inntil ett år. 

– Denne meningsmålinga bekrefter at det er et massivt flertall i folket for å bevare sykelønnsordninga, sier Mette Nord.

– NHO og høyresida vet at de er i utakt med folket. Likevel fortsetter de å jobbe for at folk skal straffes økonomisk for å bli syke.

Folk tror at sykefraværet har økt mer enn det har

I spørreundersøkelsen svarer 54 prosent at de tror sykefraværet «har økt mye» de siste 20 åra, mens 34 prosent tror det har økt litt. Kun én prosent tror det har gått litt ned. 

Faktum er at det har vært relativt stabilt de siste 20 åra. Sykefraværet i Norge er omtrent på samme nivå som i 2004. I første kvartal 2004 var sykefraværet 8,3 prosent, mens det i fjerde kvartal hadde sunket til 6,4 prosent. I tredje kvartal 2024, som er de ferskeste tallene, var sykefraværet 7,2 prosent.

– Det er verdt å merke seg at inntrykket om at sykefraværet er så mye verre enn før, har satt seg hos folk flest. Det bekreftes av undersøkelsen, hvor 88 prosent av de spurte tror at sykefraværet har økt litt eller mye de siste 20 årene. 

– Når man begynner å kommunisere at det har vært en eksplosjon i sykefraværet, så er det en feilkommunikasjon. Folk opplever det, og tror at det er det, for de stemmene har vært så sterke, sier Nord til Dagbladet.

Størst svingninger i legemeldt sykefravær

Det egenmeldte sykefraværet har ligget veldig jevnt i hele perioden på pluss minus 1 prosent, så det er i stor grad det legemeldte sykefraværet som driver eventuelle svingninger i fraværet.

Korttidsfraværet, egenmeldinger, har vært relativt stabilt siden det ble innført og til nå. Langtidsfraværet er et legemeldt fravær, hvor det er medisinske årsaker til at de er sykemeldt eller borte fra jobb.

Ettervirkninger av koronapandemien

– Det er riktig at sykefraværet har økt de seinere årene, men dette henger blant annet sammen med koronaen. For det første er det flere som har problemer med langtidseffekter av koronaen, og for det andre har vi jo alle fått beskjed om at vi ikke må gå småsyke på jobb, for å hindre smitte av andre. Dette gjelder jo særlig alle dem av våre medlemmer som jobber tett på pasienter og brukere, sier Mette Nord.

– Vi har også i denne perioden - som har vært krevende, vi vært gjennom en pandemi - blitt beordret til å være hjemme om vi er syke. Det er en dobbeltkommunikasjon at leger daglig før jul anbefalte oss å være hjemme om vi snufser, og så blir det brukt mot oss i sykelønnsdebatten.

Eksempler på økonomiske tap ved kutt

For Fagforbundets medlemmer vil kutt i sykelønnsordningen få dramatiske følger:

• En helsefagarbeider tjener i snitt 535 000 kroner, 80 prosent av den lønna er 429 000 kroner.
• For en barne- og ungdomsarbeider som i snitt tjener 487 000 kroner, betyr 80 prosent av lønna 390 000 kroner.

 

 

NHO truer tariffavtalene med "svensk løsning"

Slik situasjonen er per i dag, er det flere fagorganiserte som er på arbeidsplasser med tariffavtaler som vil være skjermet for svekkelser i sykelønnsordningen. Samtidig har NHO og flere borgerlige politikere foreslått at en svekket sykelønnsordning skal veie tyngre enn tariffavtaler. De vil ha en «svensk løsning», der det i praksis er forbudt med tariffavtaler som gir full lønn under sykdom. 

– Det er oppsiktsvekkende at NHO aktivt går inn for å svekke den frie forhandlingsretten på denne måten. Vi i LO og Fagforbundet vil aldri godta at Stortinget skal kunne hindre gode tariffavtaler som sikrer folks økonomi når de er syke, sier hun.