Angola - et land med mange barn

På barnebysamling for Fagforbundets kontaktpersoner i januar holdt nestlederen ved Norges ambassade i Angola, Juni Nyheim, en presentasjon der hun delte innsikt om landets politiske, økonomiske og sosiale situasjon.

13.01.2025 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 13.01.2025

– Om jeg, en 31 år gammel kvinne, var født i Angola, kunne livet mitt sett helt annerledes ut. Statistisk sett ville jeg hatt syv barn, hvorav kanskje ett eller to hadde fødselsattest, og sannsynligvis bare ett eller to av dem ville gått på skole, innledet Nyheim.

 

Hun fortalte at hun mest sannsynlig ville vært aleneforsørger, uten støtte fra noen velferdsstat, og prøvd å overleve på rundt 800 kroner i måneden – den gjennomsnittlige inntekten for en kvinne uten utdanning i Angola. Dette er virkeligheten for mange kvinner i landet, og spørsmålet er: Hvorfor er det slik?

Historisk arv og dagens realiteter

Angola, med sine anslagsvis 35–40 millioner innbyggere, er en tidligere portugisisk koloni som ble uavhengig i 1975. Uavhengighetskampen markerte starten på en blodig borgerkrig som varte i 41 år, frem til 2002. Denne krigen satte dype spor, og konsekvensene preger fortsatt landet i dag.

Partiet MPLA hadde støtte fra Sovjetunionen og Cuba, mens partiet UNITA ble støttet av apartheidregimet i Sør-Afrika og USA. Denne geopolitiske forankringen forklarer hvorfor Angola historisk har hatt sterke bånd til Russland og Kina. De siste årene har landet forsøkt å bygge bedre relasjoner med vesten, men den kommunistiske arven er fortsatt merkbar.

En oljeøkonomi på ustø grunn

Etter borgerkrigen opplevde Angola en enorm økonomisk vekst, drevet av høye oljepriser. Mellom 2002 og 2014 tidoblet landets BNP. Men denne veksten var kortvarig, og etter oljeprisfallet i 2014 har Angola vært preget av økonomisk stagnasjon.

Olje står fortsatt for 30 % av BNP, 60 % av statens inntekter og hele 95 % av eksportinntektene. Landets økonomi er derfor ekstremt sårbar for svingninger i oljeprisen, og regjeringens politikk har liten innvirkning på statsbudsjettets helse – alt avgjøres av oljeprisen.

Det som likevel står klart, er hvordan inntektene fra olje brukes. I stedet for å prioritere helse og utdanning, går store deler av budsjettet til militæret og infrastrukturprosjekter – sektorer som ofte knyttes til korrupsjon. Faktisk brukes hele 60 % av statsbudsjettet på å betjene gjeld, hovedsakelig til Kina, som har vært Angolas største kreditor siden begynnelsen av 2000-tallet.

Fakta om barn i Angola

• Medianalderen i Angola er bare 16 år, noe som betyr at det er flere barn enn voksne.
• Halvparten av barna i Angola lever under fattigdomsgrensen (UNICEF)
• 30 % av barn under fem år lider av kronisk underernæring (WHO)
• Ett av fire barn står utenfor skolesystemet
• Bare 20 % av de som fullfører grunnskolen, har lært å lese og skrive (Verdensbanken)

Barnas skjebne i Angola

Barna i Angola bærer en stor del av byrden. Landet har en av verdens høyeste befolkningsvekstrater på over 3 %, men økonomien klarer ikke å holde tritt. Kombinasjonen av en ung befolkning og økonomisk tilbakegang gjør at levekårene for barn stadig forverres.

Et kulturelt aspekt som forverrer situasjonen, er lav bruk av prevensjon – kun 10 % av befolkningen benytter det. Mange barn blir født inn i familier som ikke har ressurser til å ta vare på dem, og tenåringsgraviditeter er utbredt. Samtidig ser mange fortsatt barn som en velsignelse og en ressurs.

Hva må til?

For å forbedre situasjonen i Angola må det skje strukturelle endringer. Landet trenger en diversifisert økonomi som ikke er avhengig av olje, økt internasjonal bistand, og en regjering som prioriterer helse, utdanning og velferd. Mest av alt trenger Angola oppmerksomhet – for først når verdens øyne rettes mot landets utfordringer, kan reell endring skje.

 

Les mer: Fagforbundet har i mange år støttet SOS Barnebyers arbeid i Huambo, Angola.