Til hovedinnhold

Det er viktig at hele laget av ansatte i skolen, SFO og barnehagen får mer kompetanse om ungenes digitale liv

Rapport om skjermbruk

NOU 2024:20 (Foto: Bilde fra rapporten)

Fagforbundet har fulgt Skjermbruksutvalget via deltakelse i referansegruppa, Fagforbundet støtter Skjermbruksutvalget i at hele laget i barnehage, SFO og skole skal inkluderes i kompetansehevingen på området.

14.01.2025 av Ingrid Bjørnevik, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 14.01.2025

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om  hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. 

Trenger mer kunnskap om skjermbruk

Det er behov for mer kunnskap om hvordan skjermbruk påvirker oppveksten til barn og unge. Blant annet trengs det kunnskap om hvilke konsekvenser skjermbruk har for barn og unges relasjoner til foreldre og venner, og for deres fritid, utdanning og sosiale deltagelse.

 Kunnskap om dette er viktig for å kunne sikre barn og unge en aktiv, deltagende og trygg oppvekst. Utvalget skal gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst.

Videre skal utvalget, basert på kunnskapsgrunnlaget, gi innspill til politikkutvikling og gi råd om behovet for tiltak. Med skjermbruk menes både tid foran skjerm, aktiviteter barn og unge gjør på skjermen og ulike typer innhold de blir eksponert for.

Skjermbrukutvalget har sett på barn og unges skjermbruk i fritiden, og deres skjermbruk  i barnehagen og i skolen. Hovedutfordringene utvalget ser når det gjelder barn og unges skjermbruk er at skjermbruk fortrenger søvn, og at sosiale medier kan bidra til dårlig psykisk helse. De flest barn og unge har imidlertid et godt liv, og har en balansert bruk av skjerm. 

Hele laget skal inkluderes i arbeidet

Utvalget vil gi ansvar og kunnskap til hele laget rundt barnet, og til barn og unge selv. Derfor mener de at myndighetene må bidra til at barn og unge får en balansert, trygg og sunn skjermbruk. Alle voksne må engasjere seg mer i det digitale livet til barn og unge. Ansatte i barnehage og skole må tilpasse skjermbruk til alder, modenhet og pedagogisk formål.

Det må legges til rette for at skolen har en reell mulighet til å velge mellom digitale og analoge læremidler. Utvalget mener alle ansatte i laget rundt barnet trenger et digitalt kompetanseløft, som gir de et profesjonsfaglig digital kompetanse. 

Noen av utvalgets anbefalinger:
 alderstilpassede og trygge sosiale medier og dataspill
 balansert og trygg digitale miljøer i barnehage og skole 
 bedre digital kompetanse 
 nyansert kunnskap og helhetlig politikkutvikling

Fagforbundet har bekymringer og fordeler de digitale verktøyene kan gi barn og unge

Fagforbundets digitaliseringspolitikk i Prinsipp- og handlingsprogrammet vektlegger 
endringer i arbeidslivet og krava som stilles til arbeidstakernes kompetanse. Fokuset har vært om de store forskjellene på arbeidsplasser i hvilken grad digitale systemer og utstyr er prioritert, og hvilke yrkesgrupper som har tilgang til eget utstyr på arbeidsplassen.

Digitale ressurser (kunnskap og utstyr) varierer sterkt. For noen er det et naturlig verktøy, som brukes til alt, mens andre opplever den digitale verden som utfordring Mange møter digitaliseringens skyggesider, som mobbing og netthets, enten som direkte berørte, eller ved at de arbeider med barn og unge.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer som jobber i barnehage, SFO og skole er at det er viktig med kunnskap og forståelse om hvorfor de ulike digitale verktøyene brukes. Hva er hensikten med verktøyet de bruker, og hva skal de ulike verktøyet løse av utfordringer for elevene? 

Digitale verktøy brukes som kommunikasjonsverktøy for elever uten verbalt språk, men kan også bli misbrukt som “vikar” når bemanningen er for lav. En annen utfordring er at mange barnehager og skoler sliter med dårlig nettverk. Dette fører til at planlagte aktiviteter ikke gjennomføres eller effekten av tilbudet blir redusert.

Elever med annet morsmål enn norsk kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy på eget morsmål, og kan da “hvile hjernen” og få mer overskudd til resten av skoledagen.  Barnehager og skoler anvender ulike digitale verktøy som supplerende verktøy for lek og læring.

Du kan lese hele høringssvaret til Fagforbundet her 

;