Nei til kutt i sykelønna!
Nå tar NHO, Venstre, Fremskrittspartiet og sterke krefter i Høyre igjen til orde for å kutte i sykelønna. Det er i direkte konflikt med hva det store flertallet av folk i Norge mener. Sju av ti nordmenn mener det fortsatt skal være full lønn under sykdom.
31.01.2025
av
Vivian Jacobsen
Sist oppdatert: 27.02.2025
Siden 1978 har alle hatt rett til full lønn ved sykdom. Det sikrer at ingen blir tvunget til å gå på jobb når de ikke kan. Likevel har ordningen alltid vært under press. Og nå tar NHO, Venstre, Fremskrittspartiet og sterke krefter i Høyre igjen til orde for å kutte i sykelønna. Det er i direkte konflikt med hva det store flertallet av folk i Norge mener. Sju av ti nordmenn mener det fortsatt skal være full lønn under sykdom.
Sykefraværet har ikke økt
Arbeidsgiverne i NHO og høyresiden sprer nå en fortelling om at det har vært en økning av sykefraværet de siste 20 årene. Men det er en myte. Fakta er at sykefraværet har variert litt opp og ned i den perioden, og nå ligger på mer eller mindre samme nivå som for 20 år siden. I begynnelsen av 2004 var fraværet åtte prosent, mens det i begynnelsen av 2024 var 7,4 prosent. Vi har et jevnt lavt korttidsfravær, og en lav arbeidsledighet på fire prosent. Vi er et arbeidende folk. Den høye sysselsettingen betyr at svært mange, også folk med helseutfordringer, er inkludert i arbeidslivet. Det påvirker sykefraværet.
Kutt i sykelønna skaper fattigdom
Når arbeidsgiverne med NHO i spissen, med støtte fra høyresida tar til orde for å kutte i sykelønna, er det viktig å gjøre det klart at det er et politisk veivalg. Kutt i utbetalingen av sykepenger vil føre til større forskjeller mellom folk. Venstres forslag om kun 80 prosent lønn under sykdom vil ramme mange av fagforeningas medlemmer hardt. En frisør tjener i snitt 531 000 kroner, 80 prosent av den lønna er under 425 000 kroner. For en frisør på minstelønn, med 10 års ansiennitet, som da tjener 451 000 kroner, betyr 80 prosent av lønna 361 000 kroner. Er du sykmeldt i en måned, betyr det mange tusen kroner mindre å rutte med. På et år blir inntekta redusert med rundt 100 000 kroner. For mange vil det være dramatisk. Du skal sitte godt i det selv for ikke å skjønne det.
Ingen blir friskere av å bli fattigere
Noen tar til orde for å innføre karensdag, som vil si at du trekkes i lønn første dag du er syk. Dette slår urettferdig ut. Folk som har mulighet til å ta hjemmekontor om de er litt småpjuske, vil ikke rammes, mens de som må være fysisk til stede på jobb blir det. Jo høyere lønn, jo vanligere er det å kunne ha hjemmekontor. Seks av ti arbeidstakere sier i en Sentio-undersøkelse at de ikke kan ha hjemmekontor dersom de er småsyke. Frisører kan ikke ha hjemmekontor, kundene kan ikke klippes digitalt. En annen uønska effekt av karensdag kan være at flere går på jobb når de burde holdt seg hjemme, og at smitte spres lettere. LO og en samlet venstreside står heldigvis fast på å verne sykelønna.
Nei til syke, svenske tilstander
Det verste er at kutt i sykelønn ikke funger til noe annet å skape større ulikhet. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se hva som er resultatet av innstramminger i sykelønnsordningen. Det har ikke ført til at flere folk er i jobb, men det har skapt mer fattigdom og langt flere som lever nær fattigdomsgrensen. Derfor sier vi nei til syke svenske tilstander. Folk skal slippe å være bekymra for økonomien samtidig som de er bekymra for helsa.
Ta grep der det faktisk kan fungere
IA-ordningen fungerer utmerket i de bedriftene der den faktisk tas i bruk. Der det er godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud, er sykefraværet lavt. Dette ser vi tydelig i f.eks. større industribedrifter. Men i andre deler av privat næringsliv, typisk i servicesektoren som vi også tilhører, er tilstanden en ganske annen. Så mye som 60 prosent av virksomhetene i Norge jobber ikke systematisk med helse, miljø og sikkerhet og forebyggende arbeid. Mener arbeidsgiversida og høyresida seriøst at IA-avtalen skal virke når en ikke tar dette på alvor? Det blir for enkelt å rette pekefingeren mot arbeidsfolk, og beskylde dem for å sluntre unna, eller tåle for lite. Økt fokus på HMS, forebygging og skikkelig sykefraværsoppfølging kunne gjort stor forskjell. Det er her arbeidet må intensiveres, ikke gjennom en feilslått tanke om at kutt i sykelønn skal gjøre arbeidslivet bedre og arbeiderne friskere.
Klassekamp
Å kjempe mot kutt i sykelønna handler også om klassekamp! Høytlønna, høyt utdanna, samt ansatte i offentlig sektor er allerede sikra 100% sykelønn gjennom sine tariffavtaler og andre ordninger. Frisører og mange andre yrkesgrupper i privat sektor har ikke denne sikringa. Kutt i sykelønna vil dermed føre til et økt klasseskille. Et økende skille man allerede ser konturene av da det er de med de høyeste lønningene, som ikke vil bli påvirka av et kutt, som er mest positive til å kutte i sykelønna.
Vi kan love at denne kampen skal vi ta!
Vedtatt som uttalelse av Fagforbundet Frisørenes Fagforenings Årsmøte 27. januar 2025.
Les hva slags konsekvenser reduksjon i sykelønn ville hatt for vårt medlem Elizabeth (fra Fri Fagbevegelse):