Digitaliseringen har ikke økt bruken av individuell plan i velferdstjenester
Dersom man har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har man rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan beskriver hvordan tjenester skal samarbeide slik at man får en helhetlig oppfølging. Fire forskere har i Tidsskrift for velferdsforskning publisert en artikkel som undersøker den synkende bruken av individuell plan i velferdstjenester.
11.03.2025
av
Johanne Solberg
Sist oppdatert: 11.03.2025
Individuell plan skal beskrive tjenestetilbudet og hvordan ulike tjenester skal samarbeide for å gi brukeren helhetlig oppfølging. Planen lages i samarbeid mellom bruker og tjenesteytere og oppdateres fortløpende. Planen er basert på individuelle behov og kan involvere tiltak som for eksempel NAV, tilrettelegging i skole og barnehage.
Fire forskere har undersøkt den synkende bruken av individuell plan og har identifisert tre hovedgrunner: Individuell plan ses ikke som nyttig for brukeren, det er manglende involvering fra andre fagpersoner, og det digitale verktøyet oppleves som tungvint.
Forskerne peker på at funnene indikerer at digitaliseringen av individuell plan ikke har økt eller forenklet bruken. Forskerne ønsker å bidra til bedre forståelse av de sosiale implikasjonene av digitale verktøy i velferdstjenester.