Fullføringsretten til videregående opplæring

Elever på videregående skole i Norge har rett til å fullføre opplæringen sin, uavhengig av hvor lang tid det tar.

12.03.2025
Sist oppdatert: 12.03.2025

Dette betyr at hvis en elev stryker i ett eller flere fag, eller avbryter opplæringen underveis, har de rett til å fortsette til de har fullført og bestått videregående skole.

Denne retten gjelder også for elever med individuelt tilrettelagt opplæring (IOP). De har rett til å fullføre opplæringen i henhold til målene i sin individuelle opplæringsplan, uavhengig av hvor lang tid de trenger.

Artikkelen på Udir.no beskriver flere viktige rettigheter for elever med individuelt tilrettelagt opplæring (IOP):

1. Fullføringsretten: Elever har rett til å fullføre videregående opplæring uavhengig av hvor lang tid det tar. Dette gjelder også for elever med IOP.
2. Rett til opplæring mot studie- eller yrkeskompetanse: Selv om elever med IOP kan ha mål om sluttkompetanse på et lavere nivå, har de fortsatt rett til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse.
3. Rett til opplæring utover tre år: Elever med IOP har rett til å fullføre sluttkompetansen ut ifra målene i sin IOP, uavhengig av hvor lang tid de trenger på dette.
4. Rett til mer opplæring: Elever som har nådd målene i sin IOP har fortsatt retten til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse i behold.

Disse rettighetene gir elever med behov for tilrettelagt opplæring fleksibilitet og støtte til å fullføre videregående skole.

Disse rettighetene gjelder for elever som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring (IOP) på videregående skole. Dette inkluderer elever som har store avvik fra de ordinære kompetansemålene og trenger spesialtilpasset opplæring for å kunne fullføre videregående skole.

Elever med IOP kan ha mål om sluttkompetanse på et lavere nivå, men de har fortsatt rett til opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse. Dette gir dem fleksibilitet og støtte til å fullføre opplæringen i henhold til sine individuelle behov og forutsetninger.

Individuell tilrettelegging

For å få individuelt tilrettelegging på videregående skole, må følgende prosess følges:

1. Identifisering av behov: Skolen må først vurdere om eleven har behov for individuell tilrettelegging. Dette kan skje gjennom observasjoner, tester, og samtaler med eleven og foreldrene.
2. Sakkyndig vurdering: Hvis skolen mener at eleven har behov for individuell tilrettelegging, må det innhentes en sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT). PPT vurderer elevens behov og gir anbefalinger om hvilke tiltak som bør settes inn.
3. Vedtak: Basert på den sakkyndige vurderingen, fatter kommunen eller fylkeskommunen et vedtak om individuell tilrettelegging. Dette vedtaket beskriver hvilke tiltak som skal settes inn for å støtte eleven.
4. Individuell opplæringsplan (IOP): Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan for eleven. Denne planen inneholder mål for opplæringen, innholdet i opplæringen, og hvordan opplæringen skal gjennomføres.
5. Evaluering: Skolen skal årlig evaluere utbyttet av den individuelt tilrettelagte opplæringen for å vurdere om eleven fortsatt har behov for tilrettelegging.

Denne prosessen sikrer at eleven får den støtten de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den.

En elev som har rett på individuell tilrettelegging, kan de få bistand fra ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere?

Ja, elever som har rett til individuell tilrettelegging kan få bistand fra ansatte som er barne- og ungdomsarbeidere. Barne- og ungdomsarbeidere kan gi praktisk hjelp og støtte i skolehverdagen, som en del av personlig assistanse. Dette kan inkludere hjelp med organisering, strukturering av skoledagen, og støtte i sosiale situasjoner. Personlig assistanse fra barne- og ungdomsarbeidere handler ikke nødvendigvis om faglig tilrettelegging, men om å gjøre det mulig for eleven å delta i undervisningen og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Hele laget

Flere yrkesgrupper kan bistå elever med individuell tilrettelegging på videregående skole:

1. Assistentlærere: Assistentlærere kan gi praktisk hjelp og støtte i undervisningen.
2. Barne- og ungdomsarbeidere: Som nevnt tidligere, kan de gi praktisk hjelp og støtte i skolehverdagen.
3. Spesialpedagoger: Disse lærerne har spesialkompetanse i å tilrettelegge undervisningen for elever med spesielle behov.
4. Sosiallærere: Sosiallærere kan gi støtte i sosiale og emosjonelle utfordringer som eleven måtte ha.
5. Skolehelsetjenesten: Skolehelsetjenesten kan gi helsefaglig støtte og veiledning til elever med medisinske eller psykososiale behov.
6. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste (PPT): PPT gir sakkyndige vurderinger og anbefalinger om tiltak som kan hjelpe eleven.

Disse yrkesgruppene samarbeider ofte for å sikre at eleven får den beste mulige støtten og tilretteleggingen.

Erfaringer

Erfaringene med fullføringsretten i videregående skole i Norge har vært generelt positive, men det er også noen utfordringer som har blitt identifisert:

1. Økt fleksibilitet: Fullføringsretten gir elever muligheten til å fullføre videregående opplæring uavhengig av hvor lang tid det tar. Dette har vært spesielt nyttig for elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring, da de kan få den tiden de trenger for å oppnå sine mål.
2. Bedre tilpasning: Fullføringsretten har bidratt til at opplæringen kan tilpasses bedre til den enkelte elevs behov og forutsetninger. Dette har ført til at flere elever med spesielle behov har kunnet fullføre videregående skole.
3. Utfordringer med gjennomføring: Til tross for de positive erfaringene, er det fortsatt utfordringer knyttet til gjennomføringen av fullføringsretten. Noen elever opplever at de ikke får tilstrekkelig støtte og tilrettelegging, og det kan være vanskelig å sikre at alle elever får den hjelpen de trenger.
4. Ressursbehov: Implementeringen av fullføringsretten krever betydelige ressurser, både i form av tid, kompetanse og økonomi. Skoler og kommuner må sørge for at de har tilstrekkelige ressurser til å støtte elever med behov for individuell tilrettelegging.

Samlet sett har fullføringsretten vært et viktig tiltak for å sikre at alle elever får muligheten til å fullføre videregående opplæring, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Fagforbundet støtter fullføringsretten

Fagforbundet ser på fullføringsretten som et viktig tiltak for å sikre at alle elever får muligheten til å fullføre videregående opplæring. De mener at fullføringsretten bidrar til å løse flere utfordringer i videregående opplæring, som manglende tilpasning til elever med svake faglige forutsetninger og behovet for en mer fleksibel opplæring.

Fagforbundet understreker viktigheten av å styrke hele laget rundt elevene, inkludert flere fagarbeidere, for å sikre at elever får den støtten de trenger. De mener også at livslang læring og kompetanseheving er viktig for sosial utjevning og økt trygghet.

Fagforbundet har flere konkrete forslag for å styrke fullføringsretten og forbedre videregående opplæring:

1. Styrke hele laget rundt elevene: Fagforbundet mener at det er viktig å inkludere flere fagarbeidere og annet støttepersonell i skolen for å sikre at elevene får den hjelpen de trenger
2. Livslang læring: De foreslår å styrke tilbudene for livslang læring og kompetanseheving, slik at både ungdom og voksne kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.
3. Fleksibelt opplæringsløp: Fagforbundet ønsker et mer fleksibelt opplæringsløp som tar hensyn til elevenes ønsker, erfaringer og livssituasjon.
4. Relevant kompetanse: De mener at videregående opplæring bør være preget av mestring, motivasjon og læring, og gi relevant kompetanse til videre utdanning og arbeid.
5. Kompetanseplaner: Fagforbundet foreslår at hver arbeidsplass skal ha en kompetanseplan utviklet i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.
6. Stipend- og låneordninger: De ønsker gode rammevilkår, stipend- og låneordninger, og dekking av utgifter til livsopphold for å sikre at alle kan benytte seg av aktuelle studietilbud.

Disse forslagene er ment å sikre at alle elever får muligheten til å fullføre videregående opplæring og oppnå relevant kompetanse for videre utdanning og arbeidsliv.

Vellykkede tiltak

Det finnes flere eksempler på vellykkede tiltak knyttet til fullføringsretten i videregående opplæring i Norge:

1. Trygg overgang mellom ungdomsskole og videregående skole: Fylkeskommunene har fått plikt til å sørge for en trygg og god overgang mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette har bidratt til å redusere frafall og sikre at elever får en god start på videregående opplæring.
2. Fleksibelt opplæringsløp: Tiltak som gir elever mulighet til å fullføre videregående opplæring i sitt eget tempo har vist seg å være vellykkede. Dette inkluderer rett til opplæring utover tre år for elever med behov for individuelt tilrettelagt opplæring.
3. Styrking av fagopplæringen: Tiltak som bedre tilpasser fagopplæringen til elevenes og arbeidslivets behov har bidratt til at flere elever fullfører opplæringen og går videre til relevant arbeid.

Disse tiltakene har bidratt til å forbedre fullføringsretten og sikre at flere elever får muligheten til å fullføre videregående opplæring.