Ny kulturlov er vedtatt

En revidert kulturlov er nå vedtatt, og nye krav til planlegging i kommunene gjelder.

27.03.2025 av Kirke, kultur og oppvekst
Sist oppdatert: 01.04.2025

Ny kulturlov er på plass! Det betyr at armlengdes avstand mellom det kunstfaglige og det politiske lovfestes, og at kommunene får plikt til å lage en skriftlig oversikt over kultursektoren.

Kulturloven har også fått en ny formålsparagraf som forankrer ansvaret styresmaktene har på kulturfeltet i det såkalte «infrastrukturkravet», jf. Grunnloven § 100 sjette ledd. Det betyr at styremaktene må legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Dette skal tydeliggjøre at offentlig politikk og offentlige virkemidler på kulturfeltet er sentrale i innsatsen for å legge til rette for en infrastruktur for ytringsfrihet i samfunnet. som kan bidra til å tydeliggjøre kulturfeltets viktige plass i samfunnsutviklingen.  

Når kulturloven først skulle revideres, ønsket Fagforbundet at fritidsklubber og kultur for barn og unge skulle forankres i loven. Slik ble det ikke. I lovproposisjonen står det likevel at hensikten med lovens infrastrukturkrav (§1) er at alle skal ha tilgang til et kulturliv. Det betyr at myndighetene har et ansvar for å gi alle mulighet til å delta i kulturlivet.

 

Kommunene må ha oversikt over status og utviklingsbehov i kultursektoren

Etter ny § 4 skal det nå utarbeides en skriftlig oversikt over alle kulturtjenester i kommunens plandokumenter. Dette er et positivt løft, selv om vi hadde ønsket også at alle kommuner skal ha en egen kulturplan. Telemarksforsking gjennomførte en undersøkelses på vegne av Fagforbundet i 2019 som viste at kommuner med en kulturplan bruker mer penger på kultur. En senere undersøkelse (2022) viste at det som regel er mellomstore og store kommuner som har en kulturplan.

Det vil likevel styrke kultursektorens posisjon når kommuner og fylkeskommuner nå må ha en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet, samt fastsette overordnede mål og strategier. Kravet om å fastsette overordnede mål og strategier for kulturfeltet vil kunne oppfylles gjennom samfunnsdelen i kommuneplanen. Fagforbundet er opptatt av at alle kulturtjenester i kommunene skal omtales i samfunnsdelen. Hvis det mangler omtale eller målsettinger for kulturtjenestene, kan det føre at kulturtjenestene bli usynlige og ikke får gode nok rammevilkår.

Kulturtjenestene må få mulighet til vise at de er en ressurs som kan brukes på flere av kommunens områder. Samtidig må kulturtjenestene selv få være med å definere hva de kan bidra med.

Oversikten over kulturfeltet i planverket skal være skriftlig, og kan inngå i andre planer eller den kan være et eget dokument. Kravet om å fastsette overordnede mål og strategier er knyttet til plan- og bygningslovens regler om regional plan og kommuneplan. Av dette følger et krav om at overordnede mål og strategier må fastsettes i tråd med reglene om disse.

 

Armlengdes avstand mellom politisk styring og kulturfeltet

Armlengdes avstand- prinsippet betyr at beslutninger som gjelder kunst og kultur skal tas på bakgrunn av fagkompetanse. Hensikten er å ikke styre kulturfeltet politisk, og at politikere ikke skal fjerne kulturuttrykk de ikke liker.

Lovteksten gjelder der avgjørelser «i hovedsak» er basert på slikt skjønn. Med andre ord vil ikke paragrafen gjelde avgjørelser som er basert på en bredere samfunnsmessig eller politisk vurdering. Dermed kan eks. en komité eller lignende få i oppdrag å komme med et kunst- eller kulturfaglig råd, samtidig som den endelige avgjørelsen blir tatt av kommunestyret etter en bredere politisk vurdering.