Åpner for at kommune­ansatte kan jobbe mer

Fagforbundet ser behov for å kunne legge om arbeidsplaner og at det er behov for å jobbe mer for at kommunene kan holde hjulene i gang under koronapandemien. - Vi må ivareta de ansatte som gjør en kjempeinnsats i disse dager, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

18.03.2020 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 03.04.2020

- I den alvorlige situasjonen vi ser vi at det er behov for å kunne legge om arbeidsplanene og utvide grensene for overtid, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

- Da er det viktig at det gjøres innafor avtalet rammer, som sikrer gode prosesser mellom partene i den enkelte kommune og sikrer de ansatte som gjør en super innsats, slår Mette Nord stolt fast. - Vi må ivareta våre medlemmer, så de kan hjelpe dem som trenger det, sier lederen i Fagforbundet.

Det viktig å ivareta de ansatte slik at det ikke oppstår uforsvarlige helsebelastninger i en tid der vi trenger alle ansatte for å opprettholde maksimal kapasitet over tid i samfunnskritiske tjenester.

 - Derfor er det bra vi har kommet frem til en avtale med KS. Den vil bidra til at kommunene kan sikre befolkningen gode tjenester gjennom denne tiden.

Avtalen gjelder ikke bare ansatte i kommunene, men også ansatte i virksomheter omfattet av hovedtariffavtalen for KS-bedrift.

Les hele avtalen her

Dette er avtalt:

Avtalen gir anledning til å utvide rammen for overtidsarbeid, samt at arbeidsgiver kan endre avtalt arbeidstid med kortere varsel enn normalt. Dette for å sikre tilstrekkelig personell og forsvarlige tjenester under den pågående koronaepidemien.

Selv om arbeidsgivers styringsrett blir utvidet er det helt nødvendig at ledere og tillitsvalgte har gode og åpne prosesser, og at man sammen finner løsninger som sikrer forutsigbarhet både for arbeidsgiver og arbeidstakere. 

Overtid

Før man iverksetter avtalen om overtid skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Dette kan gjøres med hovedtillitsvalgte om det er mest hensiktsmessig. 

Før overtid brukes skal ansatte på deltid ha mulighet til å ta vakter som er ledige. En må også se på andre muligheter som kortere varslingsfrist på endring av arbeidsplaner. Når dette er gjort, og det ikke finnes andre løsninger kan overtidsarbeid etter denne avtalen brukes.

Overtidsarbeidet skal fordeles likt mellom de ansatte. Det betyr likevel at enkelte kan bli pålagt mer overtid enn andre, fordi man trenger en spesiell kompetanse på vakten.

Hviletid

Alle ansatte skal ha 11 timers hvile mellom vaktene. Det betyr at om du må jobbe overtid, og det fører til at det blir mindre enn 11 timer til du skal på jobb neste gang, skal du vente med å gå på jobb til du har fått 11 timers hvile (uten trekk i lønn). Er ikke dette mulig å få til skal det gis kompenserende hvile. Det kan være hvile på arbeidsplassen i et passende hvilerom, mulighet til å trekke seg tilbake, gå hjem så raskt som mulig på den påfølgende vakta eller lignende. Det skal mye til om det ikke lar seg gjøre å ta hviletiden rett etter en arbeidsintensiv økt.

Fritak for overtidsarbeid

Arbeidsmiljølovene § 10-6 (10) gir rett til fritak for overtidsarbeid av helsemessige eller vektige sosial grunner. Dette plikter arbeidsgiver også nå å ta hensyn til. Arbeidstids-ordningene skal utover det være forsvarlige og reglene om helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas.

Slike tiltak som nå iverksettes er det sjelden man gjør i norsk arbeidsliv. Det er derfor viktig at vi gjør oss erfaringer og evaluerer ordningene i ettertid. Dette er det arbeidsmiljø-utvalgene som har ansvar for å gjøre når denne unntakstilstanden vi nå er i, er over.  

Rammene for overtid er i utgangspunktet likt det vi har avtalt på andre områder slik som i Spekter, Virke og staten. Det som er annerledes med denne avtalen er at de sentrale partene har inngått avtalen, mens det tidligere har blitt gjort av tillitsvalgte lokalt.

Mulig å nekte overtid?

Avtalen som er inngått er innafor arbeidsmiljølovens maksimumsgrense, med unntak av at den utvider maksimalt antall overtidstimer på et år fra 300 timer til 400 timer. Loven sier at overtid i det omfang vi her har inngått avtale om, skal den enkelte arbeidstager kunne gi sitt samtykke til.

Det er likevel sånn at kommunalt ansatte ikke kan nekte overtid inntil 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker. Hvis arbeidsgiver vil bruke overtid utover dette, slik denne avtalen gir anledning til, skal du gi ditt individuelle samtykke til det.

Maksimale rammer

Kommunalt ansatte kan ifølge den inngåtte avtalen jobbe til lovens maksimumsgrense som er 69 timer samlet arbeidstid i en enkelt uke og samlet overtid på 25 timer i en enkelt uke. Dette kan ikke benyttes uten at det er drøftet med tillitsvalgte.

Kortere varslingsfrist for endringer i arbeidsplan/arbeidstidsordning

Bruk av overtid i det omfang som er beskrevet over er drastiske tiltak. Det er et ønske om å kunne begrense bruken av overtid, da vi trenger alle arbeidstakerne fremover. Bruken av overtid vil kunne begrenses hvis arbeidsgiver kan gjøre endringer i arbeidsplaner og omdisponere ansatte på kortere varsel enn de 14 dagene vi normalt opererer med.

Vi har derfor avtalt at arbeidsgiver, etter drøftinger med tillitsvalgte, kan endre arbeidsplanen med tre dagers varsel. Det kan være vanskelig for noen av våre medlemmer, særlig for dem med små barn eller som av praktiske årsaker kan trenge en noe lengre varslingsfrist. Dette er arbeidsgiver pålagt å ta hensyn til. Lokalt finnes det i dag avtaler der arbeidsgiver har lengre varslingsfrist enn 14 dager. Denne avtalen gjelder også for disse.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Anledningen til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden avgjøres i dag lokalt gjennom avtaler med arbeidsgiver og tillitsvalgte. Å gjennomsnittsberegne arbeidstiden betyr at man jobber fire dager en uke, seks dager en annen og fem dager en tredje uke. Når man regner sammen alle timene du jobber og deler det på antall uker får du et tall som skal tilsvare stillingsstørrelsen din. En hel stilling i turnus jobber i gjennomsnitt 35,5 timer i uka.

I følge avtalen kan arbeidsgiver lokalt gjennomsnittsberegne arbeidstiden uten avtale med tillitsvalgte i kommunen. Tillitsvalgte skal tas med på råd og drøftinger, men vi kan ikke si nei til gjennomsnittsberegning lokalt.

Påsketurnus

I praksis betyr dette for eksempel at arbeidsgiver kan gjennomsnittsberegne turnusene til påske, etter at det er foretatt drøftinger med tillitsvalgte. For den enkelte arbeidstaker kan det bety at påsketurnusen kan endres på tre dagers varsel.

Der man allerede har inngått avtaler om 12,5 timers vakter kan arbeidsgiver bestemme at det skal dere fortsette med uten avtale med tillitsvalgte. Arbeidsgiver kan også bestemme at man innfører 12,5 timers vakter for å redusere bruken av overtid eller der det er behov for å redusere antall skift av smittevernhensyn.

Kompensasjon for endringer i arbeidsplan

Hovedtariffavtalen har bestemmelser om forskjøvet arbeidstid. Det betyr at man får ekstra betalt hvis en arbeidstaker blir bedt om å bytte vakt i løpet av neste 14 dagene.

Hvis det er behov for å endre arbeidsplanen skal du ha betalt for forskjøvet arbeidstid første gang dette gjøres. Om arbeidsplanene igjen blir endret har vi avtalt at denne betalingsordningen faller bort, men da innenfor tidsfristen på 3 dager. Dette gjelder endringer i hele arbeidsplanen din. Forskyvning av enkeltvakter kan også skje. Da gjelder hovedtariffavtalens bestemmelser og du skal ha betalt for forskjøvet arbeidstid.

Partene skal tilstrebe at arbeidstidsordningene skal være mest mulig forutsigbar. Det betyr at partene må få til et godt samarbeid om forutsigbar arbeidstid lokalt, selv om arbeidsgiver har fått en utvidet styringsrett.

Første gang den kortere varslingsfristen benyttes, skal altså alle endringer i forhold til arbeidsplanen som gjaldt 18. mars, godtgjøres med forskjøvet arbeidstid i 14 dager fra varselet gis. Dette gjelder også dersom arbeidsplanen som gjaldt 18. mars først blir endret på et senere tidspunkt.

Eksempel ved flere endringer i løpet av den første 14-dagersperioden:

Arbeidsgiver varsler på dag én endringer i arbeidsplanen som gjaldt 18. mars. Endringene kan iverksettes med tre dagers varsel – altså på dag fire. Tre dager etter iverksettelsen, på dag sju, oppstår det behov for nye endringer. Arbeidsgiver varsler endringer som kan iverksettes på dag ti. Avtalen løser ikke direkte hvorvidt forskjøvet arbeidstid da skal beregnes ut fra arbeidsplanen som gjaldt før den første endringen, eller ut fra arbeidsplanen som ble iverksatt på dag fire. Avtalens ordlyd tilsier at forskjøvet arbeidstid da skal beregnes ut fra planen som gjaldt på tidspunktet for det første varselet om endring, og 14 dager frem i tid. Det er altså alle endringer som skjer i fjortendagersperioden fra og med det første varselet om endring, som blir gjenstand for godtgjøring for forskjøvet arbeidstid.

Endringer i arbeidsplanen etter utløpet av 14-dagersperioden vil kunne gjøres med tre dagers varsel uten at det utløser noe krav om godtgjøring for forskjøvet arbeidstid.

Dersom arbeidsplaner ikke endres gjelder hovedtariffavtalens ordinære bestemmelser om forskjøvet arbeidstid for enkeltvakter som endres innenfor eksisterende arbeidsplan.

Røde påskedager

Vi går snart inn i påskehøytiden. Arbeidsmiljøloven har egne regler for arbeid i helg og høytid. Blant annet sier loven at man kun har anledning til å jobbe annenhver søn- og helligdag.

På grunn av avtalens adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden kan du ende opp med å jobbe flere røde dager på rad, men likevel ikke mer enn halvparten av dagene i den perioden turnusen varer.

Mange har allerede bestemt påsketurnusen, men på grunn av mye høyere sykefravær og karantenebestemmelser kan arbeidsgiver ha behov for endringer på kort sikt. Om man i slike tilfeller skulle ende opp med færre fridager (F3) enn det som var avtalt, har arbeidstaker rett til ordinær overtidsbetaling for arbeid på slike dager.

Om det oppstår tvil om antall F3 dager sier avtalen at man skal foreta beregninger i etterkant av koronakrisen. Dette gjør vi for å sikre at ingen arbeidstakere taper økonomisk på økt fleksibilitet i denne ekstraordinære situasjonen.

Samarbeid

Vi er i en ekstraordinær situasjon. Mange flere vil være syke enn ellers, og mange sitter i karantene. Dette fører til mangel på folk på mange arbeidsplasser. Det er derfor nødvendig for ekstraordinære tiltak. Det er derfor svært viktig at vi nå fremover fortsetter det gode samarbeidet vi er vant med i norske kommuner og at vi stiller opp for hverandre.