Yrkesfag og kompetanseutvikling

– Det er de som trenger det mest, som får minst faglig påfyll i kommune-Norge. Det viser en Fafo-rapport bestilt av Fagforbundet.

04.10.2013 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 04.10.2013

Rapporten tar for seg tilrettelegging for læring blant ansatte med utdanning på grunnskole- og videregående skoles nivå. – For Fagforbundet er det viktig å underbygge og fremme arbeidstakerorganisasjonenes rolle i forbindelse med tilrettelegging for kompetanseheving, sier rådgiver Kristine Hansen i sektorpolitisk enhet.

Rapporten er omfattende og beskriver både læringsdeltakelse, kompetanseplaner, kartlegging og uformell og formell læring. Den ble lagt fram på landskonferansene til seksjonene i Fagforbundet i september. Oppdraget fikk Fafo-forskerne Torgeir Nyen, Tove Asphøy og Heidi Nicolaisen fra Fagforbundet ved seksjonene og sektorpolitisk enhet.

Grunnlaget for konklusjonen er gjort gjennom intervju av ledere og tillitsvalgte innen pleie og omsorg, barnehage, vaktmestertjeneste og kontorfag.

– På den måten har vi nådd medlemmer, tillitsvalgte og yrkesgrupper i alle fire seksjonen, sier Hansen.

Ulik satsing

Fra hver av de fire seksjonene er det beskrevet et case. For pleie og omsorg og barnehage er det store statlige satsinger på kompetanseutvikling, i tillegg til de mulighetene som fins lokalt. Slike satsinger finnes ikke for kontorfag og for vaktmestere, så der foregår mye læring på arbeidsplassene. Det fører til at det blir et gap mellom de som får tilbud om formell og uformell kompetanseheving.

– Rapporten bekrefter, slik Fagforbundet ofte har påvist, at de ansatte lærer mye av hverandre. Kollega-læring er utbredt, men ikke alltid verdsatt på en god måte, verken for den enkelte eller for virksomhetene, sier Hansen, som mener det er en stor utfordring å gi alle ansatte både økonomisk og statusmessig uttelling for læring.

Tillitsvalgte må med

Forskerne fant at tillitsvalgte er lite involvert i spørsmål som har med kompetanseutvikling å gjøre. Det er oftest er de ansatte selv, eller ledere, som tar initiativ. – De tillitsvalgte har derfor et stort potensial til å bli pådrivere i kompetansespørsmål, mener Kristine Hansen.

Tillitsvalgte på arbeidsplassen, i seksjonene og i fagforeninga har tilgang til viktig informasjon om medlemmenes behov for kompetanse, og de sitter i nøkkelposisjoner når stillinger lyses ut. Tillitsvalgte må kunne spørre seg om kommunen kanskje allerede har den kompetansen de trenger bare de gir egne ansatte mulighet til å oppkvalifisere seg.

– For tillitsvalgte i Fagforbundet er det særlig interessant å studere hva rapporten sier om i hvilken grad og hvordan Fagforbundet kan påvirke tilrettelegging for læring i kommunene, sier Hansen. Viktige spørsmål å stille seg er: Påvirker Fagforbundet medlemmenes interesse for kompetansespørsmål?  Er de tillitsvalgte med på å utvikle nye tilbud for medlemmene på arbeidsplassene eller i kommunen?

– Rapporten viser eksempler på at de tillitsvalgte har spilt en avgjørende rolle for at ansatte har fått mulighet til å ta fagbrev gjennom jobben. Så mulighetene ligger der, fastslår Kristine Hansen.