Arbeidstid er tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidstid er et svært sammensatt tema. Lovverkets helt grunnleggende krav er at tilpassingen av arbeidstiden ikke skal utsette arbeidstakere for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» eller gå ut over sikkerhetshensyn.
Arbeidslivet.no har flere omfattende artikler som belyser de fleste sidene ved arbeidstid. Denne artikkelen bygger på disse sidene.
Timer og kroner
Helt konkret kan «arbeidstid» telles på to måter: antallet timer man skal jobbe per dag/uke eller som gjennomsnitt over lengre perioder. Et viktig hovedprinsipp er at arbeidstaker har rett til ulike former for kompensasjon dersom arbeidet er belastende – enten i seg selv eller som følge av den påkrevde arbeidstiden (for eksempel skiftarbeid på natt).
Ved siden av økonomisk kompensasjon, vil ansatte også kunne få tidskompensasjon – redusert arbeidstid eller utvidede sammenhengende perioder med arbeidsfri.
Såkalt passivt arbeid åpner på motsatt side for enkelte utvidelser av arbeidstida. Dette kalles også hvilende vakt.
Normalarbeidsdagen og unntakene
Den største andelen av arbeidstakere jobber på dagtid, innenfor en såkalt normalarbeidstid. Den ukentlige arbeidstiden er av Arbeidsmiljøloven begrenset oppad til 40 timer i uka, men de fleste tariffavtaler opererer med 37,5 timer.
Ikke alle typer arbeid lar seg imidlertid innpasse i en slik norm, og unntakene er derfor mange og vidtfavnende. Skift- og turnusarbeid skal for eksempel ha noe kortere timeantall enn alminnelig arbeidstid.
Arbeidstilsynet kan ved særskilte behov også gi dispensasjon for midlertidige fravikelser fra lovens bokstav.
To- eller tredelt turnus er vanlig blant bedrifter og institusjoner med mer døgnkontinuerlige behov, for eksempel i helsesektoren. I tillegg har man sjeldnere ordninger som medleverordning, «nordsjøturnus» og så videre. Ledere og arbeidstakere i «særlig uavhengig stilling» er unntatt fra mange av begrensingene og står i langt større grad fritt til å avpasse arbeidstiden etter forgodtbefinnende.