Krematoriedrift skal være et offentlig ansvar

I Agderposten 26. november uttaler begravelsesbyråeier Tore Konnestad seg om planer om et privat krematorium i Arendal. Fagforbundet reagerer på disse planene. 5. desember svarer rådgiver Bjarne Kjeldsen fra Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Agderposten med motforestillinger mot private krematorier. Les hele innlegget hans her:

17.12.2018 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 17.12.2018

Velferdssamfunnet taper dersom politisk ubesluttsomhet baner veien for privat krematoriedrift

Fagforbundet ønsker full likestilling mellom gravferdsformene. Da må folks rettigheter og muligheter når det gjelder kremasjonstjenester styrkes. Politikerne våre lokalt og sentralt kan bidra til at kremasjon tilbys på lik linje som gravlegging i kiste.

Mandag 26. november kunne vi i Agderposten lese om begravelsesbyråeier Tore Konnestads planer om et privat krematorium i Arendal. I intervjuet uttrykker Konnestad de beste intensjoner. Folks gravferdspraksis er i endring. Etterlatte vil være til stede ved innsetting av kiste i kremasjonsovnen og hente urnen selv. Det er også vanligere at folk etterspør muligheten til å gjennomføre seremoni, kremasjon og urnenedsettelse samme dag. Uansett peker utviklingen på behovet for krematorier nær der folk bor. Når Aust-Agder står uten fungerende krematorium står folk med begrensede muligheter til å forme den gravferden de ønsker for sine kjære. Det er dette Konnestad ønsker å avhjelpe. Ære være ham for det. Men for velferdssamfunnet vil privatisering av en offentlig gravferdstjeneste representere et stort tilbakeskritt. Vi trenger et tilpasningsdyktig kremasjonsvesen som sikrer alle muligheter for gode tjenester, uavhengig av hvor de bor og hvor mye de kan betale.

En gravferdslovgiving å være stolt av

Norge har antagelig den mest progressive lovgivingen når det gjelder å sikre alle innbyggere verdige gravferdstjenester. Uavhengig av personlig økonomi, tro eller bosted har vi krav på fri gravlegging og grav i tjue år. Dersom vi har særskilte behov knyttet til grav eller gravlegging skal dette imøtekommes. Når en medborger dør uten nære til å ta ansvar for gravferden har kommunen plikt til å sørge for den. Vi skal være stolt av en gravferdslovgiving og et gravferdsvesen som gir oss så sterke rettigheter. Men unntaket er kremasjon. Det er klare krav til hvem som skal sørge for kistegraver til befolkningen, men ingen har plikt til å drive krematorium. Du har krav på en fri grav, men det kan tas avgift for kremasjon. Du har krav på grav tilpasset dine religiøse tradisjoner, men om du av overbevisning må velge kremasjon kan du altså risikere at boet ditt må betale ekstra for dette. Denne urettferdigheten peker også Tore Konnestad på i intervjuet.

Kommunene kan sikre et offentlig kremasjonstilbud

Antall kremasjoner her til lands har steget sakte men sikkert de siste årene. Parallelt har også mangfoldet av praksis knyttet til kremasjon økt. Det er grunn til å hevde at det offentlige gjennom lovverk og kreamtoriebygging ikke har maktet å tilpasse tjenestetilbudet til utviklingen. Men private krematorier kan ikke bli løsningen på dette problemet. Da ryker mulighetene for at kjerneverdiene som har sikret oss så gode gravferdstjenester ved kistegravlegging også skal gjelde for de som ønsker kremering. Stadig flere kommuner betaler kremasjonsavgiften for sine innbyggere, både for å sikre likebehandling og fordi det i mange tilfeller er den mest gunstige gravferdsformen for forvaltningen. Denne logikken burde etternølerne ta inn over seg. Alt burde ligge til rette for et nært samarbeid mellom kommunene i Agderfylkene for å sikre befolkingen et tilpasset tilbud. Å ikke bygge ut et nytt, moderne krematorium nå fremstår som en kortsiktig løsning.

Private vil alltid være avhengig av et marked. Private krematorier vil bare være aktuelt der befolkningsgrunnlaget er stort. Erfaringen fra andre land tilsier at dette gjerne blir miljømessig lite gunstige løsninger siden de ofte blir små med få kremasjoner pr år. Dette blir å gå i stikk motsatt retning av det som har vært vanlig i Norden de siste årene, hvor små krematorier har blitt lagt ned og erstattet av større, moderne anlegg med fullskala rensing.

Av Bjarne Kjeldsen, rådgiver Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst
Publisert i Agderposten 5. desember 2018.

Agderposten 051218 (PDF: 122.5 kB)