Et bevisst forhold til yrkesetikk gir deg trygghet i jobben

I Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst ser vi et behov for å bidra til at medlemmer ute i de tjenesteytende virksomhetene må få økt eierskap til yrkesetikken. Det er først når etikken kommer «nedenfra» at den kan speile levd liv.

21.09.2018 av Bjarne Kjeldsen
Sist oppdatert: 04.11.2020

Etikk i arbeidslivet er et tema som får mye oppmerksomhet. Det finnes et utall bøker, kurs og programmer som tar sikte på bidra til økt etisk refleksjon innenfor et fag eller ute på arbeidsplassene. I de fleste yrkesrettede utdannelser er etikk en del av pensum. Men hvorfor er dette temafeltet så viktig? Blir det ikke fort bare prat?

Etiske krav i gravferdssektoren 

Vår yrkesseksjon har mange medlemmer som arbeider med gravferdstjenester. Dette er et område hvor det blir tydelig at etikken stiller krav til hvordan arbeidsoppgavene skal utføres. I gravferds-forskriftens § 1 står det:
«Orden og verdighet  - Gravplassen skal holdes i hevd og forvaltes med den orden og verdighet som dens egenart tilsier.»

Her ser vi at departementet mener gravplassen har en egenart som stiller noen særlige krav til måten den skal forvaltes på. Men hva betyr det for bruken av støyende maskiner? Eller hva gjør man når man åpner en grav og støter på menneskelige levninger som ikke er nedbrutt? Hva vil orden og verdighet si? Hvordan skal man veie hensynet til etterlatte eller de dødes verdighet mot hensynet til en selv som yrkesutøver?

Faglig utvikling krever etiske refleksjoner

Det kan ikke være slik at den enkelte gravplassansatte skal gruble seg frem til svar på slike spørsmål på egenhånd. Der en viktig forutsetning for faglig utvikling at man får mulighet til å reflektere over etiske problemstillinger sammen med andre. Kanskje er det slik at etikken er noe «noen andre» har fått ansvar for å tenke på. Kanskje er det på tide å utfordre yrkesutøverne? Kanskje er det på tide at yrkesutøverne ber om å bli utfordret?

Som gravferdsforskriften slår fast har gravplassen en egenart som forplikter. Men etiske dilemmaer finner man i alle sektorer. På arbeidsplasser der mange har lik fagbakgrunn, kjønn, alder og kulturell bakgrunn, har man i stor grad samme moral, men ikke nødvendigvis en gjennomreflektert felles etikk. På andre arbeidsplasser kan det være liten tverrfaglig diskusjon, eller man kan være alene som fagperson. Uansett kan man lett bli blind for både hvor de etiske utfordringene i arbeidshverdagen ligger og begrunnelsene for hvorfor man har den praksisen man har. Dette kan gjøre at man mister beredskapen for å håndtere interesse- og verdikonflikter som før eller senere vil oppstå. Om mediene setter kritisk søkelys på virksomheten du jobber i eller en bruker klager, hvor bevisst vil dere på din arbeidsplass være på hvilke prinsipper, holdninger og verdier dere legger til grunn i yrkesutøvelsen? Hvis ikke du, som ekspert på ditt område, tenker på dette – hvem skal gjøre det da?

Ta eierskap over yrkesetikken   

Arbeid med etiske problemstillinger kan også bidra til å tydeliggjøre hvilken betydning et tjenesteområde har for folk og samfunn. Ansatte i oppvekstsektoren vil oppleve at deres forpliktelser ovenfor barna handler om yrkesetikk. Uten etisk refleksjon ville kanskje kjennskap, personlig kjemi eller andre vilkårlige hensyn bestemt hva slags tilbud barna fikk. Å se det enkelte barnet og gruppen gjennom stadige yrkesetiske vurderinger er en integrert del av oppvekstsektorens samfunnsoppdrag. På fritidsklubben kan balansen mellom rom for mangfold og tydelige grenser være avgjørende for om tiltaket kan spille en konstruktiv rolle for ungdom og lokalmiljø eller ikke. Etisk bevissthet styrker tjenestens legitimitet og troverdighet.

Til slutt noen spørsmål å tenke på og handle etter: Hvilke etiske utfordringer møter du i din arbeidsdag? Hvordan kan du som yrkesutøver ta eierskap til etikken på din arbeidsplass?

Stolthet og trygghet i yrkesutøvelsen

I yrkesetisk refleksjon vil faglige hensyn, erfaringer og faglige mål for yrkesutøvelsen være tunge lodd på vektskålen. Det kan være vel og bra å høre et etikkforedrag, lese et case noen har lagd ved et skrivebord eller lære seg sjefens etiske retningslinjer. Men det er først når yrkesutøveren tar eierskap over yrkesetikken og stiller krav til omgivelsene sine at vi får en etikk «nedenfra» som kan bidra til styrket yrkesstolthet og trygghet i yrkesutøvelsen.