Kreativ gårdsdrift

På Sætregården øverst i Hordvik utenfor Bergen er det rom for mange besøkende. Alle aktiviteter for gjestene på denne idylliske gården er lystbetont.

30.01.2013 av Seksjon helse og sosial
Sist oppdatert: 05.04.2019

Merk: Saken fortsetter under videoen

Gården er en del av Inn på tunet, som er en ordning som tilbyr arbeidstrening til personer med ulike typer hjelpebehov.

– Vi tenker aldri over hvorfor vi er her og det er heller ikke nødvendig, sier Kikki, som har vært fast bruker av Sætregården i to år.

I løpet av morgenen har hun veid høy til hestene, matet kalkunene og hentet egg i hønsehuset. Nå tørker hun av bordet før lunsj.

– Vi har det så hyggelig sammen her på gården. Vi blir jo nesten som en familie, sier hun.

Det er litt som å komme inn i en familie. Den lille gruppen sitter rundt lunsjbordet og deler små og store historier. Tempoet er rolig. Stemmene er dempet. Kaffe skjenkes i store kopper. Stemningen er preget av humor og omtanke. Gruppen har vært sammen i flere måneder, og de savner hverandre hvis én mangler.

 

Tilbudet på Sætregården
Robert og Liv Berentsen driver Sætregården. De har hester, høner, kalkuner, geiter, sauer, ammekyr og kaniner. På gården tilbyr de terapiridning og arbeidstrening, og holder åpen besøksgård på søndager med enkel kafedrift, ponnyridning og mulighet for nærkontakt med dyrene. Ellers har de ulike grupper innom i løpet av uken – personer med demens, barnehagebarn og personer med ulik funksjonshemming. Dessuten holder de ordinær rideskole og rideleir om sommeren. Liv og Robert har tro på at dyr og natur kan gjøre noe positivt for alle mennesker.

Meningsfulle dager
Om morgenen tre dager i uken setter Robert seg i bilen og kjører rundt for å hente gruppen som er med i prosjektet Inn på tunet. Noen har demensdiagnose. Alle bor hjemme. Felles for gruppen er at det er godt å fylle dagene med noe meningsfullt. Målet er å gi hverandre gode dager.
– Her kan brukerne jobbe hvis de vil, stelle med dyrene eller ri. Har man bare lyst til å kose seg inne en dag, er det også lov. Sætregården skal være et godt sted å høre til, og kan fungere som et pusterom for dem som trenger det, sier Robert.

– Vi hadde en dame med demens som var her for en stund siden, minnes Liv.

– Hun hadde ikke noe særlig språk. Da vi så henne i stallen i nær-kontakt med en av hestene begynte hun plutselig å huske flere dikt. Det var en flott opplevelse.

Mange blir overrasket
Kikki kommer til Sætregården fast tre dager i uken, og har gjort det i flere måneder.

– Da jeg først hørte at jeg skulle komme til en gård, var jeg veldig negativ. Hva i alle dager skulle jeg på en gård? Jeg var sint og syntes det var et dårlig forslag. Men allerede etter den første dagen her endret jeg mening. Nå trives jeg godt sammen med dyra og naturen. Og vi i gruppen støtter hverandre og hjelper hverandre, forteller 
hun.

En av oppgavene til Kikki er å gjøre i stand eggekartongene til salg sammen med en annen i gruppa.

– De klipper ut etikettene og limer dem på kartongene. De gjør en ordentlig jobb. De kjenner seg nyttige. Det er viktig at de som er her får gjøre skikkelige jobber og ikke bare liksom-jobber, poengterer Robert.

– Her på gården er det masse som må gjøres, og det er flott for oss å få skikkelig hjelp. Mange lærer noe nytt og klarer helt nye oppgaver som de ikke hadde trodd de skulle få til.

Etter en arbeidsøkt er det tid for en kaffepause med noe godt å bite i og ivrig samtale rundt bordet.

– Vi har drevet Sætregården på denne måten en god stund. Vi møter mange forskjellige folk og lærer mye om andre mennesker. Det er helt utrolig å se hvordan folk endrer seg når de kommer ut i naturen eller sammen med dyr. Det er et privilegium å leve på denne måten, sier Robert.