Fagforbundets Hanne Slettvold brenner for særaldersgrensa
– Når jeg tenker på at politikerne vil fjerne særaldersgrensa for brannfolk blir jeg rett og slett forbanna. Derfor bestemte vi oss for å invitere dem til å teste minimumskravene for røykdykkere, sier Hanne Slettvold.
27.08.2020
av
Marianne Billing (tekst) og Birgit Dannenberg (foto)
Sist oppdatert: 11.09.2020
Lederen for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Vestfold og Telemark har et eget hjerte for brannfolk. Et av de første oppdragene hun fikk da hun begynte som hovedtillitsvalgt i 2018 var være med i intervjurunden når Sandefjord brann og redning skulle ansette nye brannfolk. Da var det gjort.
– Jeg tror ikke politikerne forstår hvor tøft dette yrket er. Nå får de en mulighet til å kjenne det på kroppen, sier Slettvold.
Og de som fikk prøve seg var Terje Aasland (Ap), Maren Njøs Kurdøl (Rødt), Grete Wold (SV), Veslemøy Wåle (H) og Morgan Sæbø (Frp). Bakgrunnen er at regjeringas forslag om å endre reglene for særaldersgrense er ute på høring; det skal ikke lenger skal være plikt å gå av ved fylte 60 år.
23 kilo på ryggen
Birgit Dannenberg / Fagforbundet
Trond Bach Skuggedal, brannkonstabel og tillitsvalgt i Sandefjord brann og redning sto klar med klær og utstyr, til sammen 23 varme og tunge kilo.
– Jeg håper det tipper vår vei, at politikerne skjønner hvor krevende dette yrket er både fysisk og psykisk, slik at særaldersgrensene får bestå, sier Bach Skuggedal.
Først ut på tredemølla var Terje Aasland og Maren Njøs Kurdøl. Treningsgrunnlaget må sies å være godt; Aasland (55) trener hver dag og Njøs Kurdøl (32) kombinerer jobben som personlig trener med en profesjonell karriere som styrkeløfter.
– Nå er jo jeg i en alder hvor jeg nærmer meg særaldersgrensen og kjenner at tidskravet er krevende, så sånn sett skjønner jeg alvoret i diskusjonen. Det handler om kollektiv trygghet når du er på arbeid. Men til syvende og sist er det innbyggernes forsikring. Det er en god opplevelse å ha gjort det og se hvor grensene ligger, sier Aasland.
– Jeg skjønner at dere må være i god form. Når man diskuterer særaldersgrense er det én ting at man ikke må jenke på kravene, noe annet er slitasjen på kroppen. Det er viktig å beholde særaldergrensene i tunge fysiske yrker, mener Njøs Kurdøl.
Minimumskrav
Tre politikere klarte kravet. Trond Bach Skuggeland understreker at dette er minimumskrav.
– Det er viktig å huske at denne testen må vi klare til enhver tid. I en brann må vi gjøre flere innsatser som innebærer belastninger langt utover det denne testen gir. Når man ligger i senga klokka tre på natta og bjella går skal man være ferdig påkledd i bilen på 90 sekunder. Fem minutter senere skal du kanskje inn i et hus hvor temperaturen er 700 grader. Når luftflaska går tom er det ut for å bytte og rett inn igjen. Det er en hard belastning for hjertet, sier Bach Skuggedal.
– Hadde det ikke vært for at folk sto og så på hadde jeg gitt meg etter fire minutter, sier en utkjørt Morgan Sæbø (49).
– Testen var veldig krevende. Når det ikke er andre arbeidsoppgaver brannfolk kan ta mener jeg det er helt nødvendig å beholde særaldersgrensene.
Få administrative stillinger
Birgit Dannenberg / Fagforbundet
Mange tenker at brannfolk kan trekke seg tilbake i en administrativ stilling. Slik er det ikke.
– Politikerne glemmer at de har skilt ut 110-sentralene, påpeker Hanne Slettvold.
Som en del av nærpolitireformen blir 110-sentralene samlokalisert med politiets operasjonssentraler. Fagforbundet har i lang tid jobbet for at ansatte på 110-sentraler likebehandles med ansatte på politiets operasjonssentraler, men har ikke fått gjennomslag.
– Det finnes få administrative stillinger på en brannstatsjon. Og disse er besatt med folk med en annen kompetanse enn vi som brannkonstabler har. Vi andre må gå som røyk- og kjemikaliedykkere fra den dagen vi starter til vi går av med pensjon, opplyser verneombud Kenneth Veløy-Bjørnstad fra Sandefjord brannvesen.
Først på stedet
De siste årene har det blitt tøffere og tøffere å være brannkonstabel. Den såkalte nærpolitireformen og nedskjæringer i ambulansetjenesten gjør at brannfolk veldig ofte er de første på ulykkesstedet, enten det er bilulykker, brann eller selvmord.
Birgit Dannenberg / Fagforbundet
– Vi sitter ikke og spiller kort og venter på oppdrag. Forrige fredag hadde vi 100 oppdrag på en vakt, og enda var det flere vi ikke rakk. Jeg hadde fri, men ble kalt inn og var ikke ferdig før ett på natta, forteller Veløy-Bjørnstad.
Og det er ikke tanken på å selv å få gå av med tidligpensjon som gjør at brannfolkene tar denne kampen.
– Flere vil falle utenfor arbeidslivet før de når pensjonsalder. Det vil koste samfunnet penger, og det vil bli flere uføretrygda. Det er det som er det verste, ikke at jeg må stå lenger i jobb. I tillegg frykter vi flere dødsfall på jobb, ikke bare uhell, men hjertestans for eksempel. Og psykisk er det klart at vi har mange tøffe opplevelser, men det verste at du blir redd for på sette kollegaene dine i fare fordi du ikke lenger klarer å yte på topp, understreker Veløy-Bjørstad.
Minimumstesten:Kondisjonstest tredemølle: Fart 5,6 km/t.
Styrke:
Med unntak av opptrekk gjøres alle øvelser med 23 kilos brannbekledning. |
Fakta pensjon og særaldersgrense:Forslaget om at brannkonstabler ikke lenger har plikt til pensjonere seg når de er 60 år er ute på høring. I februar i år ble det brudd i forhandlingene om særaldersgrensene mellom regjeringen og arbeidslivets parter. LO sa nei til regjeringens forslag, fordi det ville innebære at særaldersgrensene over tid i praksis ville bli avviklet. |
LO sitt syn:LO sitt syn er at særaldersgrensene er begrunnet i samfunnssikkerhet, sikkerhet på jobb, helse eller andre viktige forhold. Det er ikke bare er en rettighet til å kunne gå av når helsa ikke er god nok – det handler også om at de som er i arbeid i krevende yrker skal vite at deres kollegaer kan yte 100 prosent. Ved å fortsette å jobbe ut over aldersgrensen kan kollegaenes liv og helse settes på spill i mange yrker. |