Store ulikheter på hvordan kultursektoren organiseres

Telemarksforskning har gjennomført et forskningsprosjekt for å kartlegge kompetanse og organisering av kulturfeltet i kommunene, på oppdrag fra Fagforbundet og Norsk kulturforum. Rapporten ble lansert i Oslo 26. november.

27.11.2019 av Renate Tårnes
Sist oppdatert: 03.01.2020

Leder av yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst May Britt Sundal deltok på lanseringen. Hun påpekte i sitt åpningsinnlegg at kulturarbeidet ute i kommunene har i liten grad vært gjenstand for forskning. – Det er viktig for oss i Fagforbundet å vite mest mulig om rammebetingelsene for medlemmenes yrkesutøvelse. Vi vet for lite om hvem som jobber i kommunal kultursektor, hvilken kompetanse de har og hvor stor stillingsprosent de har. 

Typiske kommunale kulturarbeideren

En typisk ansatt i kulturadministrasjonen er en kvinne på 49 år som har jobbet 14 år i sektoren. Oftest har hun lengre erfaring fra kultursektoren og mest sannsynlig kulturfaglig bakgrunn fra høyere utdanning. Det er i tillegg stor sannsynlighet for at hun jobber i en tverrfaglig enhet i kommunen med for eksempel oppvekst.

Rapporten viser at det er i snitt 2,1 årsverk innenfor kommunal kulturadministrasjon når de avgrenser til personer som jobber eksplisitt med kultur. 

– Rapporten bekrefter langt på vei det vi har trodd om kommunal kultursektor. En bedre oversikt vil gjøre Fagforbundet bedre rustet til å møte medlemmenes behov og forstå den arbeidshverdagen de har, sier Sundal. 

– Når den ansvarlige for kulturarbeidet i kommunen kan ha over 140 forskjellige titler, sier det litt om hvor tilfeldig hele kultursektoren er organisert.

Mer penger til kultur med en egen plan

To viktige funn blir trukket frem i rapporten som er laget av forskerne Bård Kleppe og Kristine Miland. I kommuner der enhet for kultur rapporterer rett til rådmannsnivået bruker de opp mot 25 prosent mer penger på kultur og idrett per innbygger, enn kommuner som har et ekstra ledd. Kommuner som har en kulturplan bruker også opp mot 25 prosent mer penger på kultur og idrett per innbygger, enn kommuner som ikke har dette. 

– Rapporten viser at kultursektorens synlighet og nærhet til makta har en betydning. Det blir interessant å følge utviklinga framover med kommunesammenslåingene, og hvordan det vil påvirke kulturforvaltningen.

Kun 36 prosent av kommunene har en dedikert kulturplan og kun 2,7 prosent har et hovedutvalg som er dedikert til kultur. Det er en nedgang fra forrige kartleggingen av kommunal sektor i 2008, da fant man at 5,6 prosent av kommunene hadde dette. 

– Til tross for knappe ressurser har likevel kommunalt ansatte kulturarbeidere skapt gode kulturopplevelser for kommunens innbyggere, avsluttet Sundal.  

 

Les hele rapporten om organisering og kompetanse i kommunal kultursektor her.