Finske skoler er best – eller …?

Den finske skolemodellen hylles. Den høster ros og anerkjennelse verden over. Men er det riktig at Finland har verdens beste skole som former de flinkeste elevene og har de mest fornøyde lærerne? Diskusjonen rundt den finske skolen og de estetiske fagenes rolle til sammenligning med undervisningsfagene i Norge, endte opp et helt annet sted på Kommunal 2018.

29.11.2018 av Birgit Dannenberg
Sist oppdatert: 29.11.2018

Ulrika Bergroth-Plur, leder for Musikk i skolen og tidligere lærer i Finland, var invitert til å fortelle om de estetiske fagenes rolle i den finske skolen og samfunnsutviklingen. Hun tegnet et bilde av et Finland som på historisk og kulturelt grunnlag har utviklet et noe annet skolesystem enn Norge.

Kokosnøtt og fersken - Finland og USA

Hun beskrev den finske folkesjelen som en kokosnøtt, lukket og hard, i motsetning til for eksempel den amerikanske, som ligner på en fersken. Det harde er kun den indre kjernen, mens den er myk utenpå. Den finske hardheten viser seg også i finnenes respekt for autoriteter, mente Bergroth-Plur, på godt og vondt.

– I Finland stiller man ikke spørsmål ved alt, ifølge Bergroth-Plur.

Finsk skolepolitikk gjenspeiler dette i sitt mål om at skolen skal være lik for alle. Når man ikke rokker ved fundamentet, skaper det stabilitet og styrke. «Don’t fix what isn’t broken.» Eller også: «Not invent – implement.» Bergroth-Plur brukte disse engelske slagordene som finske mottoer. Dessuten kunne hun fortelle at læreryrket hadde høy status i Finland. Det legges vekt på den helhetlige læringssituasjonen, også at barnet skal føle seg vel.

Fagforbundet

I Norge hersker virksomhetskulturen

Når estetiske fag i undervisningen er en del av allmennutdannelsen, gir denne læringen et etisk ansvar til elevene. I finske opplæringslover er det brukt ord som å «streve etter sannhet, godhet og skjønnhet». I Norge hersker en virksomhetskultur som gjør det vanskelig å integrere estetiske fag i skolene.

I debatten rundt forskjellene i norsk og finsk skole, dominerte et ønske om større vektlegging av mestring, kommunikasjon, toleranse og mental velvære i Norge. Anne Finborud fra Skolenes landsforbund etterlyste livsgleden, det er for mye byråkrati i den norske skolemodellen.

– La oss bygge broer, sa Finborud.

Alle elever må favnes

Leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, May-Britt Sundal, ønsket seg rom for lek, kreativitet, kunst og kultur i laget rundt eleven. Kommunikasjon og samhandling måtte inkludere alle ansatte. Også Marit Selfors Isaksen, medlem av arbeidsutvalget i Fellesorganisasjonen (FO), var enig i at en helhetlig tenkning og et helhetlig tilbud var viktig for å favne forskjellige elever med forskjellige behov.

Den tverrfaglige skolen trenger samhandling. Tverrfaglig kompetanse utgjør det optimale laget rundt eleven. Det krever at de ulike yrkesgruppene snakker sammen og står sammen. Yrkesseksjonsleder Hildegunn Fardal fra Agder oppfordret Skolenes landsforbund til et utvidet samarbeid for å kunne påvirke og dra i flokk. Konferansedeltakerne viste bred enighet om dette målet. Og med tanke på valget i 2019 og muligheter for endringer, skal May-Britt Sundal få det siste ordet:

– Vi trenger en ny regjering!