Stolt bussjåfør: Morten Waclawczyk

En bussjåfør er en mann med godt humør, heter det i sangen. Det har vi visst lenge. Det nye er at de glade passasjerer som pleide å synge sangen, har blitt sure og mutte.

05.02.2019 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 19.03.2019

Det har bussjåfør Morten Waclawczyk (37) følt på kroppen. Han kjører fast på rute 46 i Trondheim og hilser alle passasjerene med et vennlig "Hei!". Det kom imidlertid ikke alltid et svar eller blikk tilbake.

Var passasjerene opprørte og forbannet? Den sindige og jordnære sjåføren gravde dypt i sitt sinn og fant ingen grunn til at de som kom på bussen hans skulle være sinna på ham. En lørdag morgen bestemte han seg for å si ifra, både på egne vegne og for alle de andre som kjører buss i Trondheim. Han tok pennen fatt og skrev et leserinnlegg til Adresseavisen.

- Jeg kjører så fint og behagelig som mulig, jeg hilser på alle og sier god morgen eller hei til deg, men nesten ingen kommer med en god morgen eller hei tilbake, skrev han.
Waclawczyk var selv redd for at innlegget skulle slå tilbake på ham - at de reisende skulle få bekreftet sine fordommer om at det er bussjåførene som er sure og gretne. Det skjedde ikke.

Smil fra buss til buss

Budskapet hans gjorde inntrykk på trønderne. Mange kjente seg igjen. Snakket han kanskje om meg? Burde jeg skjerpe meg?

- Det var fantastisk bra at trønderne hørte på meg og forsto meg. Det er ikke det at folk generelt er vrange, det handler om god folkeskikk. Nå har det skjedd noe fint. Folk har rett og slett blitt mye hyggeligere på bussen, forteller han.

Flere folk smiler – og det sprer seg. Andre sjåfører melder også om at det smiles fra buss til buss, fra øre til øre. Noen av oss har vært gjennom smilekurs på 80-tallet. Det var en viss magi i det. Hovedbudskapet gikk hjem som bare det. Smil til verden – og verden smiler tilbake. Nå har smilets magi spredd seg til trønderske busser.

Strammere kjøretid

Waclawczyk har kjørt buss i 11 år. Han er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim. Det var ingen tilfeldighet at det ble akkurat ham som snakket ut om den ugreie busshverdagen.

- Jeg tar opp det som må tas opp, selv om det er vanskelig og utrivelig. Vi har en travel hverdag med lite pauser og strammere kjøretid. Arbeidshverdagen har blitt ekstra utfordrende etter at busstjenestene ble lagt ut på anbud i 2011, sier han.

Godt råd fra far

Før bussen ble arbeidsplassen, var han restaurantsjef på McDonald's. Det var faren som oppfordret ham til å skifte jobb.

- Vil du ikke bli bussjåfør, spurte faren min meg en dag. Han jobber som fengselsbetjent og har nok hatt en drøm om å kjøre buss selv. Jeg tok rådet hans og det angrer jeg ikke på. Jobben spanderte førerkort og i dag er jeg stolt bussjåfør.