Erik J. Jørgensen

Erik J. Jørgensen (24) er trolig Norges yngste fagforeningsleder, og det for Nord-Norges største forening. Fagforbundet avd. 177 Tromsø kommune har 3.600 medlemmer.

19.04.2017 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 15.05.2017

Erik må åpenbart være et talent, det er kun et år siden han ble ungdomstillitsvalgt, og nå er han altså leder. Fagforbundet Tromsø har vært bevisste på å se etter dyktige ungdommer, og gi dem opplæring og tillit.

– Da Bjørn, krigeren (tidligere leder Bjørn Willumsen, red.anm.), skulle gå av, spurte de om jeg var interessert i å bli leder. Jeg synes det var store sko å fylle, men fikk beskjed av alle at jeg ikke skulle tenke på det, heller finne min egen vei.

Erik måtte ta noen runder med seg selv, snakke med familie og venner, og kom fram til at en sånn sjanse får man ikke hver dag.

Palestina forandret alt

Erik har en bestefar som var plasstillitsvalgt i Transportarbeiderforbundet, men innrømmer gjerne at han selv ikke var spesielt politisk engasjert. Det endret seg da han begynte på folkehøyskole og lærte om økonomisk urettferdighet og Midtøsten-konflikten. Deretter ble det et halvt år i Oslo med arabisk og Midtøstenstudier.

– Jeg var ikke helt moden for å sitte på skolebenken, så jeg tok meg et år på utvekslingsstudiene til Palestina.

Den første reisen til Palestina forandret alt. Da han skulle være med å plante oliventrær sammen med en palestinsk bonde fikk han et ublidt møte med israelske nasjonalister og israelske soldater som ble tilkalt for å stoppe plantingen.

– De mener at de har krav på alt land i Palestina, selv om bonden vi hjalp å plante oliventrær hadde papirer som sa at jorda vi plantet på var hans eiendom, forteller Erik.

Etter det har det blitt mange besøk, og Erik har uttalt seg kritisk om Israels politikk.

– Det er kanskje derfor jeg nå er utestengt derfra de neste ti årene.

Gjennom Palestina-engasjementet møtte han tidligere fylkesleder i Fagforbundet, Britt Aas, som tok det for gitt at han var medlem i Fagforbundet. Og dermed var han verva.

Ble satset på

I en studiepause begynte Erik å jobbe i barnehage. Ryktet om politisk engasjement gjorde at han raskt ble plasstillitsvalgt.

– Jeg hadde hørt at det var mange bra kurs og mye spennende, så jeg tok på meg det, forteller Erik.

Ikke lenge etterpå satt han i ungdomsutvalget, og fikk delta på styremøter. Han ble satsa på og utfordra.

– Foreninga var veldig flinke til å ta meg på alvor, og de sendte meg på kurs og brukte masse ressurser på meg. Det er utrolig hvor mye noen turer til Oslo på kurs kan gjøre for at engasjementet skal blomstre. Man har lyst til å lære mer og suge til seg den kunnskapen man får, sier Erik.

Den unge fagforeningslederen er opptatt av EØS, og handelsavtaler som TISA, som han synes er skremmende. Og han har, som resten av fagbevegelsen i nord, et sterkt bånd til kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ønsker privatiseringsstopp

Etter valget i 2015 ble Tromsø «knallrød». Dermed har Fagforbundet fått gjennomslag for en rekke saker.

– Det viktigste var å stoppe privatiseringen av velferdstjenester. Det er klart at det er utfordringer med de politikerne vi har, men vi vet hva alternativet er. Vi husker hva de mørkeblå gjorde med Fagrent, hvor 60 renholdere risikerte å miste en million i pensjon hver. Det er en sak som blir et viktig tema i valgkampen, mener Erik.

Hvilke andre saker tror du blir viktige framover?

– Det viktigste er å få en ny regjering. Og at sakene som tas opp er saker som virkelig betyr noe for arbeidsfolk. Da tenker jeg på EØS, TISA, velferdsprofitører og bemanningsbyråer. Det er områder hvor vi bør gå høyt ut og si tydelig ifra. Derfor håper jeg at en ny regjering blir avhengig av mindre partier som kan trekke Arbeiderpartiet mot venstre.

Må høre på vanlige folk

Ellers er Erik engasjert i lokale politiske saker som bompenger og eiendomsskatt. Han mener politikerne mister tillit i befolkningen hvis ikke denne typen skatter og avgifter har en sosial profil.

– Med bompengene, for å sette det på spissen, så kaster du fattigfolk ut av veien mens rikingene kan kjøre til jobb. Og eiendomsskatten i Tromsø har et veldig lavt bunnfradrag på bare 200 000. Du får den flate skatten som ikke tar hensyn til pengeboka di. Det er sånne ting vanlige folk irriterer seg over. Så hvis kommunstyret vil bli gjenvalgt så må de tenke seg litt om, mener Erik J. Jørgensen.