Britt Ås
Er det rart jeg vil leve livet mitt her? Det er jo et eldorado her oppe, roper Britt Ås mens vinden tar tak i det lange lyse håret hennes.
28.04.2015
av
Kjetil Vevle
Sist oppdatert: 28.04.2015
For nesten 20 år siden fikk Britt Ås sitt første tillitsverv i fagbevegelsen, og de siste 15 årene har hun brukt all sin arbeidskapasitet på Fagforbundet. Nå er det takk og farvel til fagforeningskvinnen, Britt Ås. Hva som venter henne, det vet hun ikke selv.
– Jeg skjønner det er mange som ble overrasket, men det har ikke kommet som et knips på meg. Det har vært en prosess. Vi er på valg hvert andre år og jeg har hver gang gjort mine vurderinger. Denne gangen gikk jeg mer i tenkeboksen. Jeg vurderte livet mitt. Grunnen til at jeg trekker meg er veldig sammensatt, sier Britt Ås.
Mistet stesønnen
Samme dag som Britt Ås meldte om sin avgang dro hun direkte på trenings-studioet for å få ut litt energi. Når hun først kom hjem en gang på kvelden, fikk ektemannen hennes telefonen ingen foreldre ønsker å få. Stesønnen hennes hadde tatt livet av seg.
– Siden beskjeden kom har det tatt mye energi. Alt som har skjedd er helt vanvittig og har tappet oss som familie fullstendig, sier Ås.
Hun ønsker å fortelle om sin historie fordi hun ikke vil at ulike oppfatninger sauses sammen om hvorfor hun nå takker for seg.
– Det har vært mange år med rus og psykiatri for stesønnen min. Det har vært tøft. Jeg vil ikke at det skal bli en fortelling om at jeg ikke tar gjenvalg på grunn av denne tragiske hendelsen. Jeg tror ikke at noen kan sette seg inn i det som skjer når ungen din velger å ta livet sitt. Derimot tror jeg alle som har barn kan sette seg inn i den vanvittige tanken det ville være dersom noe skjedde barna og man mistet dem. Når ungen din velger å ta livet sitt, så sitter man igjen med så mange ubesvarte spørsmål. Det er et helvete med spørsmål.
Blir stolt av Fagforbundet
Oss tillitsvalgte møter Britt Ås på et hotell i Tromsø for å snakke om hvordan hennes lange fagforeningskarriere har vært. Ås er ingen hvem som helst i fagbevegelsen, og hun er den første til å innrømme at en lang karriere har kostet.
– Ja, det har kostet. Jeg har tatt min del kriger, for eksempel når jeg satt i forbundsstyret. Etter en stund ble det nok. Men jeg er veldig glad for at jeg har fått lov til å kanalisere mitt engasjement gjennom Fagforbundet. Det gjør meg stolt over Fagforbundet, sier Britt Ås.
Setter dype spor
Som mangeårig tillitsvalgt vil hun ikke trekke fram et enkeltmøte eller en hendelse som viktigere enn andre.
– Noen av de sterkeste inntrykkene fikk jeg i møte med medlemmer som virkelig må gjøre alt for å få balanse i regnskapet. Kvinner som ikke har hel stilling. Jeg møtte for en tid tilbake en dame som levde med konstant dårlig samvittighet, fordi hun var avhengig av datteras helgeinntekt. Hallo! Det er disse damene vi jobber for! Det er ingenting som setter dypere spor enn slike møter.
En ny hverdag
Så hva har du tenkt å gjøre framover nå?
– I jula så tenkte jeg at jeg også kan være hjelpepleier, jeg er jo bare et vanlig menneske med en helt vanlig utdanning. På det tidspunktet kjente jeg at jeg bare kunne hoppe. Når jeg først hopper, så vet jeg ikke hvor jeg lander. Jeg vet jeg skal jobbe på UNN Tromsø, men hva jeg skal gjøre er fortsatt usikkert, sier Britt Ås.