Min hverdag: Kerry Louise Macallan

– Man kan nesten si at jeg fikk fagbevegelsen inn med morsmelka, sier Kerry Louise Macallan, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Tromsø.

13.04.2010 av Christine Dancke
Sist oppdatert: 28.05.2010

– Jeg vokste opp i den skotske byen Aberdeen, og etter hvert som jeg ble eldre fikk jeg se hvordan Thatchers politikk påvirket arbeidsmarkedet på en negativ måte. Heldigvis fikk jeg også se at det virkelig nyttet å være fagorganisert oppi all privatiseringa, så det første jeg gjorde da jeg var 19 år og kjærligheten brakte meg til Norge var å fagorganisere meg, forteller Macallan. – Nå er det lenge siden tida i tjenestemannsforbundet. Jeg har fått en flott, ny mann og en fantastisk jobb. Jeg trivdes veldig godt i jobben som avdelingsleder på Sør-Tromsø sykehjem, men er glad for at jeg nå kan bruke tida på å være 100 prosent frikjøpt tillitsvalgt for Fagforbundet. Jeg føler meg kjempeheldig som har kollegene mine, fem andre frikjøpte tillitsvalgte, å rådføre meg med.

Macallan forteller at Fagforbundet Tromsø er involvert i flere tunge saker. – Vi er oppe i mange vanskelige saker, og det viktigste for meg er at jeg skal kunne se medlemmene i øynene og vite at jeg alltid har gjort alt jeg kan på vegne av dem.

– Ærlighet, ryddighet og integritet er helt essensielt, særlig i saker som angår arbeidsmiljøkriminalitet. Disse sakene har vi dessverre en del av i Tromsø for tida. Dette er tunge saker som har med mennesker i krise å gjøre. Da er det utrolig verdifullt å ha noen å snakke med, og ikke minst å ha takhøyde på kontoret – her kan vi le, gråte og banne hvis det trengs. Med den jobben en blir det mange møter og ingen dager er like.

Kerry Macallan synes at noe av det beste med jobben som tillitsvalgt er alle menneskene som man får muligheten til å møte. – For å få tid til alle disse flotte menneskene må man være fleksibel – dette er ikke noen ni til fire jobb, for å si det sånn. Jeg føler nesten at jeg får en gratis utdanning på kjøpet. En utdanning med en veldig bratt læringskurve som krever at man gir veldig mye av seg selv.

– Men jeg kjenner at uansett hvor vanskelig og tøft arbeidet mitt noen ganger er, så er det lite som kan sammenlignes med hvor deilig det føles når noen sier ”takk”. Følelsen av å ha hjulpet et menneske, av å ha løst et problem sammen med et eller flere medlemmer og kolleger er det aller, aller beste med å jobben min.