Selvstendige næringsdrivende
Det er i utgangspunktet de ordinære regler for næringsdrivende som gjelder. NAV har informert om at i de situasjoner hvor en lege vurderer at du må holdes isolert fordi du er/kan være smittet godkjennes som sykdom. Følgende fremgår av oppdatert forskrift § 8-4 tredje ledd, bokstav f – Smittefare:
«Bestemmelsen sikter til tilfeller der det er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid i medhold av smittevernloven § 4-2. Det er et krav at medlemmet selv utgjør en risiko som smittekilde. Dersom det ikke er nedlagt forbud mot at medlemmet utfører arbeid skal retten til sykepenger vurderes etter § 8-4 første ledd. Vi viser til at et hovedhensyn bak smittevernlovgivningen er at tiltak skal gjennomføres med frivillighet så langt som det er mulig. Det foreligger ikke rett til sykepenger etter bestemmelsen for den som må eller bør holde seg borte fra arbeidet for ikke selv å bli utsatt for smitte.»
Det er kun inntekt som arbeidstaker, og inntekt utenfor tjenesteforhold som ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, som gir rett til dagpenger. Det betyr at selvstendige næringsdrivende ikke har krav på dagpenger.
- Omsorgspenger fra trygden:
Selvstendige næringsdrivende har i praksis ikke krav på omsorgspenger fra trygden, selv om vilkårene for rett til omsorgspenger for selvstendige næringsdrivende iht folketrygdloven § 9-9 er oppfylt. Regjeringen har nylig opplyst at det nå åpnes for rett til omsorgspenger når skole/barnehage stenges for å hindre smitte. Årsaken er at for de selvstendig næringsdrivende ytes det ikke omsorgspenger fra trygden de ti første fraværsdagene (ventetid), med mindre man har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år.
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 8-34 første ledd. Det ytes ikke sykepenger de første 16 kalenderdagene (dersom du har tegnet egen forsikring hos NAV kan du imidlertid ha rett til sykepenger beregnet med 100 % av sykepengegrunnlaget og/eller fra første sykedag). Det følger av folketrygdloven § 8-35 andre ledd, første punktum, at sykepengegrunnlaget skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene.
Frilansere
Det fremgår av folketrygdloven § 8-38 at sykepengegrunnlaget skal fastsettes etter reglene i § 8-28. Av bestemmelsen fremgår følgende;
«Sykepengegrunnlaget som nevnt i § 8-10 fastsettes i arbeidsgiverperioden etter en beregnet aktuell månedsinntekt, se § 8-29.
Den aktuelle månedsinntekten skal beregnes etter den gjennomsnittlige arbeidsinntekten som arbeidstakeren har hatt i arbeidsforholdet og som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven i en nærmere bestemt periode før han eller hun ble arbeidsufør (beregningsperioden).
Beregningsperioden fastsettes slik:
a) De tre siste kalendermånedene før arbeidstakeren ble arbeidsufør legges til grunn.
b) I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn.
c) I et arbeidsforhold der arbeidstakeren har fått varig lønnsendring i løpet av eller etter beregningsperioden, men før arbeidsuførhetstidspunktet, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn.»
For frilansere gjelder de samme regler som for arbeidstakere hvor hovedvilkåret for å få dagpenger er at vedkommende må ha et fall i arbeidsinntekten og reduksjon i arbeidstiden på minst 50 %, evt 40% etter nye regler.
Frilansere har krav på omsorgspenger på lik linje med arbeidstakere. Hvis vilkårene for ytelse er oppfylt yter trygden omsorgspenger til den enkelte i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når vedkommende er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Ytelsens størrelse beregnes på samme måte som for sykepenger.
Kombinerte inntekter
Det er noe ulike regler for de som har kombinerte inntekter.
Arbeidstaker og frilanser (folketrygdloven § 8-40)
Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.
Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (folketrygdloven § 8-41)
Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere.
For denne kombinasjonen fastsettes sykepengegrunnlaget på årsbasis etter følgende alternativer:
a) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den aktuelle månedsinntekten (§ 8-28).
b) Sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra den pensjonsgivende årsinntekten (§ 8-35).
Videre fremgår det av bestemmelsen at for differansen mellom inntekt etter alternativ b) og inntekt etter alternativ a) gjelder bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende (§ 8-34).
Dette innebærer at når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a), gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende. Sykepengegrunnlaget for næringsinntekten fastsettes til den delen av inntekten etter bokstav b) som er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a). Se eksempel under.
Selvstendig næringsdrivende og frilanser (folketrygdloven § 8-42)
Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for de som har inntekt både som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende (§ 8-41).
Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser
(folketrygdloven § 8-43)
Har vedkommende på sykmeldingstidspunktet inntekt både som arbeidstaker, som selvstendig næringsdrivende og som frilanser, ytes det sykepenger etter bestemmelsene for arbeidstakere, og sykepengegrunnlaget fastsettes etter de bestemmelsene som gjelder for den som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, iht § 8-41.
Det er verdt å merke seg følgende:
For frilansere at det er de tre siste kalendermåneden som skal legges til grunn, med mindre arbeidsforholdet har var så kort at det ikke er innrapportert til a-ordningen.
For selvstendige næringsdrivende gjelder § 8-35 – grunnlaget skal beregnes basert på gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste årene. Som nevnt over gis det sykepenger for tap av inntekt som selvstendig næringsdrivende når inntekten fastsatt etter alternativet i bokstav b) er høyere enn inntekten fastsatt etter bokstav a) i folketrygdloven § 8-41. Motsatt vil en person som har inntekt som arbeidstaker som overstiger 6G og blir sykmeldt kun som næringsdrivende, ikke ha rett til sykepenger.
Dersom den næringsdrivende også har inntekt som arbeidstaker og/eller frilanser gjelder særskilte regler - og her vil det bli gitt et tillegg på differansen mellom aktuell månedsinntekt som arbeidstaker/frilanser og pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 som næringsdrivende utgjøre næringsinntekten
Eksempel:
En person har inntekt både som arbeidstaker/frilanser og som selvstendig næringsdrivende. Aktuell månedsinntekt som frilanser gir en årsinntekt på 250 000 kr. Den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-35 er fastsatt til 400 000 kr. Dette gir en differanse på 150 000 kr sammenlignet med årsinntekten som frilanser. Differansen utgjør næringsinntekten. Det skal utbetales sykepenger med 100 prosent av frilansinntekten og 80 prosent av næringsinntekten.
Sykepengegrunnlaget etter ventetiden for frilansere (for arbeidstakere er det arbeidsgiver som betaler de første 16 virkedagene – såkalt arbeidsgiverperioden – forutsatt at arbeidstaker har oppfylt vilkåret i folketrygdloven § 8-2 om ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør) og selvstendig næringsdrivende blir etter dette: 250 000 kr som arbeidstaker/frilanser og 150 000 kr som selvstendig næringsdrivende = 400 000 kr. Utbetalte sykepenger blir følgende: 250 000 + (150 000 x 80 / 100) = 370 000 kr.