E-helseløsningene - nytt pålegg uten kompensasjon

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

Helseminister Bent Høie foreslår et spleiselag hvor kommunene skal ta sin del av regningen.

10.10.2019 av Hermann Albert
Sist oppdatert: 24.10.2019

I juli 2018 anbefalte Direktoratet for e-helse et konsept for helhetlig samhandling og felles kommunal journal (Akson). Tiltaket skal løse behov knyttet til dokumentasjon og ytelse av helsehjelp i kommunene og hos fastlegen. Det skal i tillegg gi bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

I arbeidet med anbefaling av konsept for felles kommunal journal og samhandlingsløsning (Akson) opplyser direktoratet for e-helse at det over en periode på et par år ble gjennomført rundt 140 møter, over 40 intervjuer med pasienter, leger, sykepleiere og fysioterapeuter og over 15 referansebesøk i pleie- og omsorgstjenesten. Samtidig har flere tunge profesjonsforeninger innen helse vært svært kritiske til at de ikke har vært godt nok involvert.

Foreløpig er kostnadene anslått til 11 milliarder kroner. Helseminister Høie står fast ved at kommunene må ta sin del av utgiftene knyttet til forvaltning og drift av systemet. I praksis betyr det at kommunene og RHF-ene må være med på et spleiselag for å betale for drift og vedlikehold av ulike digitale løsninger uttaler Høie i et intervju med Dagens Medisin.

Vi er enig i at kommunene kan ikke lenger kan sitte på sidelinjen og se på at løsningene i primærhelsetjenesten ligger ti–femten år etter utviklingen i spesialisthelsetjenesten. Samtidig må en kunne kreve at kommunene kompenseres for de merutgifter som følger av nye IKT-løsninger på linje med hva som har skjedd i sykehusene.

I forslag til statsbudsjett for 2020 legger Regjeringen 373 friske millioner kroner på bordet til e-helse. Helt konkret skal pengene gå til det videre arbeidet med digitalisering av Helse-Norge:

138 millioner kroner for å styrke forvaltningen og driften av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet.
84 millioner kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.
131 millioner kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform.
20 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren.

Det etableres nå et teknisk beregningsutvalg som blant annet vil ha deltakelse fra kommunesektoren og helseregionene. Kommunene og RHF-ene skal være med slik at de føler seg trygge på at det de betaler for er det de får, sier Høie. I tillegg utviser helseministeren mistillit ovenfor store deler av offentlig forvaltning ved å peke på at utvalget skal sikre at det ikke skrives regninger med gaffel.

Vi er redd for at den kompenssasjonen som kommunesektoren får ikke er dekkende for de merutgifter som påløper i dette prosjektet. Skjer det, vil det ytterligere bidra til en trangere kommuneøkonomi, ikke minst for en omsorgssektor som allerede er belastet med underfinansierte oppgaver.