Til topps i klinisk fagstige
I en alder av 35 år har Melissa Anfinnsen Ramsland rukket å skaffe seg relevant yrkeserfaring siden hun var 19 år. Et langt utdanningsløp har gjort at hun har klatret til topps i den kliniske fagstigen, melder Fagbladet.
05.09.2018
av
Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 05.09.2018
Hun har tatt tre-årig vernepleierutdanning, videreutdanning i psykisk helsearbeid, utdanning i dialektisk atferdsterapi og fullført relasjonsutdanning for miljøterapeuter.
Nå er ikke helsearbeid en bransje man søker seg til av lønnsmessige årsaker med mindre man blir overlege, eller jobber i kommersielle bedrifter. Heller ikke Melissa Anfinnsen Ramsland, men hun etterlyser lønnsforhøyelse etter å ha fullført klinisk fagstige.
- Jeg håper og ønsker at arbeidsgiver kunne innfridd et kompetansetillegg etter fullført klinisk fagstige. Det blir feil hvis etterutdanning ikke svarer seg økonomisk, sier Melissa Anfinnsen Ramsland til Fagbladet. Hun håper Fagforbundet kan forhandle lokalt på hennes og andre medlemmers vegne hvis ikke de når fram personlig overfor arbeidsgiveren.
- Jeg vet at Sykepleierforbundet har forhandlet seg fram til et lønnstillegg på 30.000 kroner, etter tilsvarende utdanning for sine medlemmer. Det gjaldt ikke meg, og det oppleves urettferdig at ikke tilsvarende kompetanse gir lik lønn.
Samtidig er det ingen tvil om at etterutdanningen og fullføringen av klinisk fagstige har svart seg for Ramsland faglig og personlig. Fagforbundets fagstige er et bidrag til at den enkelte arbeidstakeren får dokumentert sine kunnskaper, og kan benytte dette som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger.
Trenger kompetanse
Idag kan Melissa Anfinnsen Ramsland kalle seg klinisk vernepleier med spesialisering innen psykisk helsearbeid. Hun jobber på Stavanger Universitetssykehus i Akutt Ambulant Ungdomsteam, som er et nytt behandlingstilbud til pasienter fra 13-18 år i akutt psykisk krise.
- Vi skal i størst mulig grad ut i felten og møte pasientene der de befinner seg, for eksempel i hjem eller på skole. Vi lager avtaler med ungdom, familie eller andre samarbeidspartnere, og tilbyr deretter kortvarig oppfølging og behandling på ungdommens hjemmearena, med utgangspunkt den enkeltes behov.
Ramslands jobb er altså å vurdere og behandle mennesker i mental ubalanse, enkelte ganger på randen av sammenbrudd og selvmord. Det sier seg selv at dette krever høy kompetanse.
- Hva har den kliniske fagstigen gitt deg?
- Alle tre videreutdanningene har gitt meg spesialisering innen det jeg alltid har jobbet med som vernepleier; miljøterapi og psykisk helsearbeid. Jeg er blitt mer faglig reflektert og tryggere i mitt daglige virke. Samtidig får en med økt kompetanse også økte forventninger, både til seg selv og fra andre. Dette kan selvsagt ha både fordeler og ulemper.
De ulike etterutdanningene hennes dannet trinn på den kliniske fagstigen. Til sammen tilsvarer ikke fagstigen en mastergrad, men Ramsland ville fått godkjent 30-45 vekttall hvis hun valgte å begynne på en mastergrad relatert til psykisk helsearbeid. Hun startet på videreutdanningene i 2010 og ble ferdig i 2012, men brukte også tid i 2013 på å samle inn nødvendig dokumentasjon, i tillegg til å fullføre veiledningstimene.
Jobbet parallelt
Melissa Anfinnsen Ramsland tok videreutdanningene sine på deltid mens hun jobbet mer eller mindre fast parallelt. 35-åringen legger ikke skjul på at det var et hardt løp.
- Dette hadde neppe gått hvis jeg hadde barn selv. Men hvis du belager deg på å ta fagstigen over tid, er det absolutt mulig. Det som kan være utfordrende, er å få alle veiledningstimene som kreves. Særlig hvis du må betale for dem.
Universitetssykehuset i Stavanger, Ramslands arbeidsgiver, betalte deler av videreutdanningene og resten betalte hun selv. I perioder pendlet hun til Stord og bodde på hotell for å fullføre alle kursene. Selv om hun mangler lønnsforhøyelsen, mener hun arbeidet med den kliniske fagstigen har vært verdt det. Og hun har gjort seg erfaringer hun gjerne deler med andre. Ramsland har flere råd til arbeidssøkere som står på terskelen til ansettelse:
- Forhandle deg fram til vilkår for etterutdanning og klinisk spesialisering allerede ved ansettelsen. Særlig muligheten til veiledningstimer er det viktig å få på plass. Det vil du få igjen for senere. Som framtidig arbeidssøker og i jobbskifte er det dessuten en stor fordel med videreutdanning, det gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Stadig nye dører åpner seg som forblir stengt hvis du bare har grunnutdanning.