Tariffhopping – sykepleiere anker prinsippsak til Høyesterett

Ti sykepleiere ved det privateide Grefsenhjemmet tapte i august en rettssak om lønnstillegg. Da arbeidsgiveren endret arbeidsgiverorganisasjon fra Virke til NHO mistet sykepleierne et særskilt tillegg.

21.10.2020 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 23.10.2020

Etter å ha tapt i to rettsinstanser anker de nå til Høyesterett. Saken gjelder hvorvidt arbeidstakerne har krav på et særskilt lønnstillegg som fulgte av en tariffavtale som ikke ble videreført da arbeidsgiver byttet arbeidsgiverorganisasjon.

Formålet med tillegget, kalt stabiliseringstillegg, var å rekruttere og beholde sykepleiere ansatt på sykehjem. Tillegget gis til ansatte med mer enn 4 og 12 års ansiennitet på samme arbeidsplass, og er på henholdsvis 11 000 og 15 000 kroner.

Uavklart rettspraksis

Norsk Sykepleierforbund mente at stabiliseringstillegg ikke skal behandles annerledes enn andre lønnstillegg de ansatte har fått, og at arbeidsgiver i dette tilfellet ikke er berettiget til å sette ned lønnen selv om arbeidsgiver har ny avtale med ny arbeidsgiverorganisasjon.

Saken kom opp i Oslo tingrett, som ga arbeidsgiver medhold. Retten konstaterte imidlertid at det i teorien lenge har vært en diskusjon om hvorvidt det finnes en ulovfestet regel om en slik individuell ettervirkning av tariffavtaler, ifølge Rett24.

Også lagmannsretten kom til at spørsmålet er uavklart i rettspraksis, og at det ikke finnes tilstrekkelig rettskildemessig grunnlag for å konstatere noen slik regel, verken i lovtekst eller rettspraksis. Videre skriver retten:

«Etter lagmannsrettens syn taler de hensyn som ligger bak systemet med tariffavtaler mot at de skal ha en ettervirkning i det individuelle avtaleforholdet. Det følger av arbeidstvistloven § 1 bokstav e at en tariffavtale er en avtale som inngås mellom «en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening». Tariffavtalen reduserer avtalefriheten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og har en stabiliserende funksjon for arbeidsforholdet.

(...)

En ettervirkning i det individuelle avtaleforholdet ville vært egnet til å underminere tariffavtalens forutsigbarhet og funksjon. Det ville også skapt utfordringer for de representanter som er satt til å forhandle kollektivt på vegne av medlemmene i fagforeninger eller i arbeidsgiverorganisasjoner. Også rettstekniske hensyn taler mot at tariffavtalen har en individuell ettervirkning ettersom dette ville kunne medføre uklarhet om hvilke rettigheter som faktisk gjelder.»

Har skapt debatt

Tvisten Borgarting lagmannsrett har avgjort, som nå er anket til Høyesterett, har skapt mye debatt i arbeidsrettsmiljøet. Førsteamanuensis og dommer i arbeidsrett, Alexander Skjønberg, kaller avgjørelsen «bekymringsfull svak» og mener rettens begrunnelse på flere punkter strider med grunnleggende tariffrett.

NSFs leder, Lill Sverresdatter Larsen, mener lagmannsrettens begrunnelse rokker ved tariffavtalen som fundament for regulering av lønns- og arbeidsvilkår.

– Begrunnelsen bygger på sviktende forståelse av hvordan tariffavtalen fastsetter lønns- og arbeidsvilkårene som er bindende for arbeidsgiver og medlemmene. Dette har ledet domstolen til feil konklusjon, sier hun på NSFs nettside.