Handel som motstandskamp: Midtøstens første mikrobryggeri

Omtrent 15 kilometer nordøst for Jerusalem, drøyt 850 meter over havet, ligger landsbyen Taybeh. Der holder Midtøstens første mikrobryggeri til: Målet til den lille familiebedriften er å kjempe mot Israels okkupasjon gjennom å drive vellykket næringsvirksomhet.

08.09.2020 av Mari Natvig Sandene
Sist oppdatert: 10.09.2020

Taybeh mikrobryggeri ble startet i kjølvannet av Oslo-prosessen. Året var 1994 og brødrene David og Nadim Khoury returnerte til Palestina etter over 20 år i USA, der familien hadde drevet et vellykket vinutsalg. Ingen banker ville gi brødrene 1,5 millioner dollar i lån for å starte mikrobryggeri i Midtøsten. David og Nadim endte derfor med å selge butikklokalet sitt i Massachusetts og finansierte oppstarten selv. Drøye 25 år senere har de, mot alle odds, greid å gjøre Taybeh-øl til en internasjonalt anerkjent merkevare.

Det går i familien

Madees Khoury er datter av Nadim Khoury og har jobbet i familiebedriften siden 2007. Hun er den første og eneste kvinnelige bryggeren i Palestina, og daglig leder for bryggeriet.

– Taybeh-øl er ikke bare en drikk av høy kvalitet, det er et bilde av Palestina på det internasjonale markedet. Når noen finner Taybeh-øl i Europa blir de også interessert i å lære mer om Palestina, palestinere og okkupasjonen, mener Madees Khoury.

Det vanskelige vannet

Hun understreker at det er ekstremt utfordrende å drive virksomhet i Palestina. Mangel på vann er en fundamental utfordring for bryggeriet. Palestinere får 15% av vannet i området fordi Israel stjeler 85% av vannet fra de palestinske selvstyremyndighetene, ifølge bryggeren.

– Om sommeren får vi vann bare én gang i uken. Vi har aldri nok til å dusje, vaske klær eller lage så mye øl som vi ønsker. Det er likevel viktig for oss å formidle at uansett hvilke utfordringer og problemer vi møter i arbeidet med å eksportere produktene våre eller importere ting vi trenger, så kommer vi til å fortsette. Dette er vår form for motstand mot okkupasjonen: Vi fortsetter å drive virksomheten vår slik at vi vokser lokalt og internasjonalt, fastslår hun.

Lang reisetid

En annen stor utfordring er tiden det tar å kjøre ferdig brygget øl fra bryggeriet og til Haifa havn for eksport.

– Egentlig skulle det tatt to timer å kjøre fra Taybeh til Haifa. For oss tar det tre dager – hvis alt går som det skal, forteller Madees.


Når en leveranse med øl er klar, må den lastes opp i en åpen lastebil dagen før transport. Tidlig neste morgen, en gang mellom seks og sju, kjører en palestinsk sjåfør ølen til et såkalt kommersielt sjekkpunkt, omtrent en times kjøretur fra bryggeriet. Der venter en israelsk sjåfør på andre siden. Her er timingen avgjørende. Er ikke den israelske sjåføren på plass, mister de sin tur i køen. Går alt som det skal, må sjåførene gjennom en grundig sikkerhetssjekk. Alle papirer gjennomgås også nøye. Deretter kan sjåførene starte arbeidet med å laste øl fra den palestinske lastebilen og over i den israelske. Alt dette tar tid. Mye tid. Som regel tar stoppet så lang tid at det er umulig å nå neste tidsfrist: leveranse i Haifa havn. Dermed blir sjåføren tvunget til å vente ved sjekkpunktet over natten, slik at han rekker leveringsfristen i havna neste dag. 


Olivenolje i verdensklasse

På begynnelsen av 2000-tallet, under den andre intifadaen, startet mikrobryggeriet en ny geskjeft: Olivenolje. Madees Khoury forklarer:

– Folk i Taybeh hadde ikke råd til å betale skolepenger for barna sine. Derfor betalte de skolene med olivenolje. Siden vi hadde lisens og kapasitet til å selge, eksportere og distribuere, hjalp vi familiene med å selge olivenoljen sin. Siden den gang har vi hjulpet bønder som har mer olivenolje enn de trenger selv med å pakke og selge olivenoljen lokalt og internasjonalt.

Oliventrærne i Taybeh står 900 meter over havet og er flere hundre år gamle. Bøndene bruker verken kjemikalier eller gjødsel på trærne. Når de er klare for å høstes, er det tradisjon for at hele familien går sammen for å plukke. Deretter sendes olivenene rett til olivenpressa for å kaldpresses.

– Det er en sammenheng mellom landet og dets folk: Jo bedre du tar vare på landet og trærne dine, jo bedre olivenolje får du. Olivenoljen fra Taybeh er extra virgin og har 0,3 prosent surhet. Det er det beste du kan få i verden, forteller Madees.

Såpe av oliven

Å lage såpe med olivenolje er en tradisjon i Palestina som går over tusen år tilbake. På 1980-tallet fantes det nesten 40 såpefabrikker på Vestbredden. I dag er det bare to igjen. Nablus såpeselskap, med sine ti ansatte, er en av dem. Fabrikken ligger i Nablus, den største palestinske byen på Vestbredden.

Eier og daglig leder i selskapet, Mojtaba Adnan Tbeleh, har jobbet med såpe i over 40 år.

– Det vanskeligste med å drive virksomhet under okkupasjonen er all den ekstra tiden vi bruker på å få varene våre frem. Såpene skal gjennom enormt mange israelske barrierer. Vi er dessuten tvunget til å eksportere varene våre fra den israelske siden og det tar også mye ekstra tid, forteller Mojtaba.

Økologisk eksportsuksess

De naturlige ingrediensene er nøkkelen til overlevelse for den lille fabrikken. Nablus-såpene består av tre ingredienser: olivenolje, bakepulver og vann. Ingrediensene kokes sammen i en svær stålgryte. Når såpeblandingen har kokt i flere dager, helles den kokvarm utover fabrikkgulvet, hvor den kjøles ned. Deretter stemples, kuttes og stables såpen for hånd.

De naturlige ingrediensene og fremgangsmåten gjør at alle såpene hos Nablus såpeselskap er økologisk sertifisert – en standard med svært høye krav.

– Det er kanskje den viktigste årsaken til at vi har greid å etablere oss i 71 land verden over, forteller Tbeleh.

I fjor importerte Norge varer fra Israel for nesten én milliard (990 millioner kroner). Fra Palestina importerte vi for kun tre millioner kroner.

Disse selger Palestina-varer

Palestinabutikken Al Quds i Oslo, Handala i Bergen, Jerikobui i Lærdal og Vor Frelser bryggeri er noen av ytterst få aktører som importerer palestinske varer til Norge og selger dem videre til norske forbrukere.