Fagforbundet Teater og Scene står støtt i krisa

Da koronapandemien stengte landet 12. mars ble kulturlivet hardt rammet. Leder i Fagforbundet Teater og Scene, Henriette Jevnaker, er imponert over hvordan de tillitsvalgte har taklet krisa.

25.08.2020 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 22.10.2020

– Normalt driver vi ustrakt reisevirksomhet. Vi er jo en landsdekkende forening med medlemmer over hele landet. Vi er vant til å bistå de tillitsvalgte når de står i store omstillinger eller forhandler avtaler med store konsekvenser for de ansatte. Vi er med som rådgivere, snakker med de ansatte og sørger for å forankre i medlemsmassen. Det kunne vi ikke nå, i den største krisa i kulturlivet i moderne tid.

Fagforbundet Teater og Scene har ca. 1400 medlemmer, i all hovedsak i offentlig støtta scenekunstvirksomheter. Jevnaker berømmer de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene som bare tok grep og stilte opp for medlemmene.

– De så behovene. Alt vi kunne gjøre var å «touche» innom, bistå på telefon og mail og sende ut råd og retningslinjer. Men det å stå i det og ta avgjørelsene ute, så tett på medlemmene, det var det jo de tillitsvalgte som gjorde. Det ansvaret de tok – jeg er dypt imponert, sier Jevnaker.

Organisasjonsmodell viktig

Hun mener det sier mye om den styrken de har i fagforeninga.

– Det viser at den modellen vi har gått for, med et representantskap, er viktig. Vi har bygd et veldig sterkt nettverk. Vi har utforma en solid politikk og et godt fundament. Det at vi samles tre ganger i året minimum, og setter oss ned og snakker om hva vi er og hva vi står for, det ser vi effekten av nå når krisa rammer, fastslår Jevnaker.

Fagforeninger kan være organisert på to måter, enten ved medlemsmøter, eller ved representantskap. Fagforbundet Teater og Scene har hatt representantskap siden 2017.

Foreninga organiserer et stort spenn av virksomheter; opera og ballett, de nasjonale og regionale teatrene, Dansens hus, konserthus, kulturhus (ikke kommunale), samt frilansere. Medlemmene jobber blant annet som sceneteknikere, påkledere, rekvisitører, lys- og lydteknikere og designere, skreddere, modister, snekkere, smeder, malere, kantinepersonale, renholdere, publikumsvakter, administrativt ansatte og ledere.

– Når du har medlemmer over hele landet i så ulike virksomheter, så kan du ikke sitte på et kontor i Oslo og tro at du vet best. Du må vite hva som rører seg ute på arbeidsplassene, fastslår Jevnaker.

Kompetanseløft

Tidligere hadde de en ordinær foreningsprofil med lokale møter, hvor det kanskje kom 15 stykker på årsmøte, hvorav halvparten hadde gått av med pensjon.

– Det var ikke et sted hvor vi kunne ta opp de store sakene, det ble ikke et representativt toppmøte. Det at vi innførte representantskap hvor folk har anledning til komme fra hele landet, fra de ulike klubbene og virksomhetene, har gitt oss en helt annen mulighet til å utforme politikken. Det er en kjempeviktig lyttepost. I tillegg har folk mye mer kontakt på tvers. Det har gitt et enormt kompetanseløft for hele bransjen, mener Jevnaker.

Nesten alle tilbake i jobb

Hun tror organiseringen har gjort at de har stått litt bedre rusta i krisa. Og nå har det heldigvis roet seg noe.

– Når det gjelder de offentlig støtta virksomhetene så er stort sett alle tilbake i jobb. Vi var i utgangspunktet kritiske til at de ble permittert i det hele tatt. Inntektssvikten der var uansett ikke så dramatisk, siden hovedtyngden av pengene kommer fra det offentlige. De som fortsatt har store problemer og som vi er veldig bekymra for, er de virksomhetene som ikke har offentlig støtte. Der er stort sett alle fremdeles permittert. Det gjelder blant annet Oslo Kru, Oslo Konserthus og Drammen Scener. Derfor var en stor lettelse for oss at permitteringsregelverket ble endra og utvida for de gruppene. Hvis ikke hadde vi sett masseoppsigelser etter 31. oktober. Det er det ingen tvil om, fastslår fagforeningslederen.

Henvendelsene fagforeninga har fått går stort sett på permitteringsreglene.

– Det har vært mye. Medlemmene lurer på forskudd fra Nav, omsorgspenger og smittevern og rett og slett hva de skal betale husleia med. Og så er vi selvfølgelig bekymra for at dette skal vedvare.

Frykter varig tilbakeslag

Jevnaker frykter et varig tilbakeslag for kulturlivet.

– Jeg er bekymra for alle de flinke folka som nå finner andre ting å gjøre. Det er ikke sikkert de kommer tilbake. Vi er helt avhengig av at kompensasjonsordningene treffer. Det har de ikke gjort når det gjelder konsert- og kulturhus, ikke i nærheten en gang. Når ordningene skal kompensere for manglende solgte billetter, altså dekke opp for avstanskravet på én meter og maks 200 i salen, så hjelper ikke det når artistene ikke kommer. Ta for eksempel Drammen Scener De er fullstendig avhengige av at artister tar sjansen på å turnere for å få økonomien til å gå rundt. Problemet er at internasjonale artister har innreiseforbud, og norske artister avlyser. Det nytter ikke å bli kompensert for de setene du ikke får solgt når du ikke får solgt noen.

Den nye stimuleringsordningen til kulturlivet gir muligens grunnlag for forsiktig optimisme. Fra 1. oktober skal staten dekke differansen mellom de faktiske inntektene fra et arrangement og budsjettene for arrangementene. Ordningen har en ramme på 900 millioner frem til nyttår.

– Jeg er glad tiltakspakka i så stor grad legger opp til aktivitet. Nå må vi i Fagforbundet komme med gode innspill på treffsikker fordeling som gagner sysselsettingen i feltet, sier Henriette Jevnaker.