God vernetjeneste gir trivsel og trygghet

I Askøy kommune har de en blid mann som alltid spør: Hva med verneombudet? Mannen er Inge Skogen, hovedverneombud og styremedlem i Fagforbundet Askøy. Han er brennende opptatt av at verneombudene i kommunen må ta sin rettmessige plass.

17.03.2020 av Randi Tevik/ Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 18.03.2020

Askøy kommune ligger vakkert til ut mot havet og har 28 000 innbyggere. Kommunen er en stor arbeidsgiver med 1400 årsverk og som i kommuner flest er sykefravær et tema. Flere prosjekter har tidligere strandet. Men - i 2016 snudde det.

–  Prosjekter for å få ned sykefraværet er litt som slankekurer: Det er lett å komme seg ned til et visst nivå, men vanskelig å holde seg der nede. Vi har lykkes denne gangen. Nå ligger sykefraværet på sju-tallet, sier Skogen.

Han har vært hovedverneombud i 17 år. For å forstå suksessen, må vi se litt nærmere på hvordan samarbeidet mellom verneombud, tillitsvalgte og arbeidsgiver har lagt et godt grunnlag.

Opplæring og dialog ble oppskrifta

– Denne gangen fikk vi et opplegg vi lykkes med og som vi ble begeistra for, forteller Skogen.

Verneombud: Inge Skogen fra Fagforbundet, hovedverneombud, deler ansvaret med rådmannen og representanter for Utdanningsforbundet i Askøy. Foto: Ellisiv Solskinnsbakk

Arbeidsgiver gikk inn med ressurser og frikjøp til opplæring av ledere og verneombud både i pleie og omsorg og barnehagene.

– Velviljen fra arbeidsgiver har gjort dette til en langvarig god trend. Det er nå en forståelse for at HMS ikke er kaker og brus, men å forbedre arbeidsmiljøer på lang sikt, sier en fornøyd Skogen.

Sjefene må også skolere seg i HMS

Det er ikke uvanlig at verneombudet blir sendt på det obligatoriske 40-timers opplæringskurset, mens lederen av ulike årsaker kan velge å la være. På Askøy hjelper det at arbeidsgiver har en genuin interesse for vernetjenesten, og at det er obligatorisk både for ledere og verneombud å ta HMS-skolering. Samarbeidet mellom vernetjeneste, tillitsvalgte og arbeidsgiver er nøkkelen - fordi både ledere og ansatte er en del av kabalen som må gå opp for å få et godt arbeidsmiljø.

– De tillitsvalgte veit å ta sin plass, og når du sitter sammen med et titalls tillitsvalgte og rådmannen, så kan du føle deg litt ensom, forteller Skogen. Han mener at vernetjenesten er altfor lite med, og hans mantra har lenge vært: Hva med verneombudet?

Tillitsvalgt + verneombud = sant

– Jeg har et godt og tett samarbeid med de tillitsvalgte. Vi snakker sammen, nettopp for å skille mellom hvem av oss som skal gå inn i en sak. Den tillitsvalgte eller verneombudet? forteller han.

Hvis verneombudene skulle være i tvil, er tommelfingerregelen at de skal ha et fugleperspektiv på arbeidsplassen. Der tillitsvalgte går inn i enkeltsaker som har med medlemmer å gjøre, skal verneombudet fange opp det som gjelder mer generelt for arbeidsmiljøet, uavhengig av hvor eller om de er organisert. Men det hender det overlapper og da kan man ha god støtte i hverandre.

– I møte med arbeidsgiver passer vi på hverandre og stiller gjensidig alltid spørsmålet; Hvorfor er ikke den tillitsvalgte her? Hvorfor er ikke verneombudet her?

Nødvendig med tid

I Askøy har hovedverneombudet fullt frikjøp. Det handler ikke om frikjøpet i seg sjøl, men om jobben som skal gjøres. Arbeidsmiljøloven er tydelig på dette: Der står det at verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte.

– Det er verneombudet selv som bestemmer hva som er nødvendig tid, understreker Skogen.

Selv fikk han en ilddåp da han skulle overta som verneombud. Kommunen bestemte å halvere frikjøpet til hovedverneombudet, men motsvaret hans ble nettopp lovbestemmelsen om nødvendig tid. Så selv om de hadde kuttet i frikjøp, ville han i praksis og med loven i hånd kunne bruke all tid på vervet som hovedverneombud.

– Da de skjønte det, måtte de snu, minnes Skogen – med et smil om munnen.

Desentralisert HMS

HMS i hverdagen er desentralisert i Askøy. På hvert arbeidssted er det et nærværsutvalg som jobber etter rutinebeskrivelser og klare retningslinjer. De rapporterer oppover. Det er likevel det gode arbeidet på arbeidsplassene som er viktigst.

– Dette er ikke et vedtaksført utvalg. Her samarbeider tillitsvalgte, verneombudet og leder på det laveste nivået. Alle skal ha et nærværsutvalg, det er et leder­ansvar.

Utvalgene fungerer godt. Særlig har barnehagene jobba godt med dette systemet og har gode tall på trivsel og nærvær.

Som hovedverneombud har Skogen ansvar for verneombudene ute på arbeidsplassene.

– Jeg er der for dem, men samtidig vil jeg ikke overta rollen og ansvaret de har på arbeidsstedet. Det er viktig at verneombudet tar saken med leder selv.

I Askøy kommune inviterte arbeidsgiver i fjor 45 verneombud og tillitsvalgte på helgekurs sammen. Det ble så vellykket at det skal gjentas også i år.

– Vi må øke bevisstheten om vernetjenesten og om verneombudets rolle. Det er viktig at både tillitsvalgtsapparatet og vernetjenestene fungerer om vi skal få et helhetlig og godt arbeidsmiljø, sier en engasjert Inge Skogen.

 _________________________________________________________________________

Det tredelte kvalitetssystemet

Askøy har et tredelt kvalitetssystem som virker bra. Det er rådmannen som har det overordna ansvaret og som leder arbeidsmiljøutvalget, AMU. Fra arbeidstakersida sitter en fra Utdanningsforbundet, og to fra Fagforbundet, hvorav den ene er Inge Skogen selv, som hovedverneombud.

Neste nivå er sektorvise fagnærværsutvalg; med for eksempel barnehagesjef, de tillitsvalgte og hovedverneombudet. Dette utvalget får saker fra nærværsutvalgene på arbeidsstedene. De kan avgjøre saker dersom de blir enige, men ved uenighet må sakene løftes til AMU.

Askøy har ti sektorer, og sektorlederne er glade de slipper å ta alle avgjørelser sjøl. Det er godt å ha noen å lene seg på.

– Det tar mye tid for meg som hovedverneombud å delta på alle møtene. Men det er utrolig givende og nyttig, sier Inge Skogen.

_________________________________________________________________ 

Inges råd til ferske verneombud

• Ikke ta inn alt på en gang, finn en konkret ting å ta tak i først, gjerne noe med det fysiske arbeidsmiljøet.
• Start med en enkel verne­runde.
• Ikke grav deg ned i konflikter, husk at det er du som skal ha et fugleperspektiv
• Du kan bruke den tida du trenger: I arbeidsmiljøloven §6-5 står det «nødvendig tid».
• Søk samarbeid med de tillitsvalgte.
• Samtale med arbeidsgiver om forventninger.

 

 ________________________________________________________________________

 

Frisk i Florvåg

Vi blir møtt av glade barn og smilende voksne når vi kommer inn i Florvåg barnehage. Her har de en oppskrift på trivsel de gjerne deler. I 2019 hadde de et mål om 10 prosent sykefravær, resultatet er 7,7, så oppskrifta virker tydeligvis.

 
Ellisiv Solskinnsbakk

Fornøyde damer: Verneombud Benedicte Brattåker fra FO og tillitsvalgt Linda Skorpholm fra Fagforbundet. Foto: Ellisiv Solskinnsbakk            

Verneombud Benedicte Brattåker fra FO og tillitsvalgt Linda Skorpholm fra Fagforbundet elsker jobben og elsker å samarbeide. Benedicte forteller om en barnehage som har vært opp i over 20 prosent sykefravær tidligere, men som gjennom systematisk arbeid nå har klart å snu til det beste for ungene, de ansatte og foreldrene.

Og hemmeligheten bak suksessen? Rett og slett at de ansatte har blitt bedre kjent med hverandre! 

NEDsatsing ble en del av oppskrifta

Det er lett å bli syk i barnehagen, men det er viktig at terskelen for å være syk er så høy at de ansatte snakker med leder før de går til lege.

– Det er lov å være pjusk, men med tilrettelegging og raushet kan fraværet bli to dager etter avtale med leder og ikke ei uke sykemelding fra lege, sier Brattåker.

Både Linda og Benedicte mener at tillit og det at kollegene kjenner hverandre godt, gir en trygghet og åpenhet som virker inn på alle.

Prosjektet NED med sykefraværet var et formalisert samarbeid mellom KS og NAV for å gi kommuner drahjelp i arbeidet med å redusere sykefraværet. Askøy kommune var blant dem, og hovedverneombud Inge Skogen roser prosjektet.

–   NED-prosjektet er noe alle arbeidsplassene kan ta i bruk, men det kommer ikke med ferdige opplegg, sier Skogen.

Alle arbeidsplasser i barnehage og pleie- og omsorg fikk muligheten til å delta. Men sektorlederne hadde allikevel et overoppsyn, om det var noen de mente burde delta og tok dem med.

Viktig å finne sin egen vei

Florvåg barnehage har fire avdelinger med 67 barn fra ett til fem år. Personalgruppa har vært opptatt av å bli kjent med hverandre som mennesker, ikke bare som kolleger.

– Det å se hverandre som de 24-timers menneskene vi er og at vi kjenner hverandre godt gir litt større takhøyde, tror Brattåker og Skorpholm.

De to forteller at barnehagen har funnet veien, valgt sine grep selv og føler at de virkelig har fått til noe bra.

– Det er mye oppmerksomhet på trivsel – på å gjøre kjekke ting sammen, sier de.

Det formelle nærværsmøtet har de hver fjerde uke. Da er det formell innkalling med dagsorden og referat, som inngår i dokumentasjonen som skal videre opp i systemet. Det er uttalt politikk i Askøy at den daglige, fortløpende dialogen mellom leder, verneombud og tillitsvalgte er fundamentet for arbeidsmiljøarbeidet. Nærværsutvalg er et supplement til dette, for å styrke samarbeid og systematikk.

– I utvalgsmøtene har vi på oss hver vår hatt, verneombudet har sin og den tillitsvalgte har sin, ler de.

Linda og Benedicte kjenner sine roller godt, de kan lov- og avtaleverket og snakker sammen om saker som dukker opp.

– Det er viktig at verneombud og tillitsvalgt snakker sammen om saker som dukker opp og anvender lov- og avtaleverket til det beste for alle ansatte, sier de to.

– Rollene er ulike, men er der for felles sak. Kommunen og arbeidsgiver har et stort ansvar, de som har verv har et ansvar, men også de ansatte har sitt ansvar, sier Inge Skogen.

Det ser ut til at hovedverneombud, verneombud og tillitsvalgt er helt på linje om det, for det nikkes fra alle.