Lønnstyveri - hva er det?

Arbeidstakere som stjeler fra sine arbeidsgivere risikerer bøter og fengselsstraff, mens arbeidsgivere som stjeler fra sine arbeidstakere ikke gis noen form for straff. Det er på tide å sette disse tilfellene på kartet. Derfor har fagbevegelsen begynt å ta i bruk ordet LØNNSTYVERI - her er lista over hva som defineres som lønnstyveri.

28.02.2020 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 27.05.2020

Sosial dumping beskriver den nedadgående spiralen og forverringen av lønns- og arbeidsvilkårene i norsk arbeidsliv. Det er et kjent begrep, men ikke særlig nyttig for jurister og lovgivere. Vi trenger en ny underkategori som fanger opp alle formene for lønnstyverier.

Arbeidsgivere slipper unna

Anne-Grethe Krogh jobber som spesialrådgiver i Fagforbundet. Hun har skrevet masteroppgave i kriminologi, hvor hun analyserte kriminalitet i arbeidsmarkedet. Hun gikk igjennom over 50 Høyesterettsdommer som handler om underslag, tilbake til 1994. Hun fant ut at ingen arbeidsgivere er dømt for å ha tatt penger fra ansatte.

– Det er et paradoks at arbeidstakere som stjeler fra sine arbeidsgivere risikerer bøter og fengselsstraff med inntil seks år, mens arbeidsgivere som stjeler fra sine arbeidstakere ikke gis noen form for straff. Vi har ikke statistikker, forskning eller dommer å vise til. Det er dessverre ikke uvanlig at kriminalitet mot arbeiderklassen gjøres usynlig på denne måten. Det har aldri vært likhet for loven, forteller Krogh.

Ikke kall det "å tøye strikken"

Lønnstyveri, eller Wage Theft, er et innarbeidet internasjonalt begrep og Fagforbundet tar det nå i bruk. Det er på tide å presist beskrive de lovbruddene som arbeidsgivere begår. Når loven brytes, må det kalles lovbrudd. Ikke useriøsitet, underbetaling, drive på siden eller tøye strikken.

Det foregår lønnstyveri når arbeidsgiver...

• ikke betaler tarifflønn eller allmenngjort lønn.
• ikke betaler inn obligatorisk/avtalefestet pensjon.
• ikke sørger for lovpålagt yrkesskadeforsikring.
• presser ansatte til å opptre som selvstendig næringsdrivende/kontraktører, og med det frasi seg rett til sykepenger, pensjon, overtidskompensasjon osv.
• ikke betaler for alle arbeidede timer.
• ikke betaler overtid.
• ikke betaler lovfestet ferielønn.
• pålegger arbeidstakere å arbeide i lovpålagte og ubetalte pauser.
• pålegger arbeidstakere å jobbe ubetalt før og etter skift. Også kalt dugnad av noen norske arbeidsgivere.
• ikke sørger for lov- og forskriftspålagt verne- og sikkerhetsutstyr.
• konfiskerer tipspenger.
• forlanger «payback», dvs. betale tarifflønn/allmenngjort lønn, men så forlanger at deler av lønnen blir tilbakebetalt til arbeidsgiver.
• unnlater helt å betale ut lønn – eksempelvis til dagarbeidere.
• benytter strategiske konkurser for å unngå å betale sine forpliktelser overfor arbeidstakere.

Ta ordet i bruk!

Rapportene om arbeidsmarkedskriminaliteten i Norge viser få tegn til bedring. Innstramming noen steder har heller ført til alvorligere brudd. Manglende tiltak fra regjeringshold, har medført at arbeidsmarkedskriminaliteten får bedre fotfeste og sprer seg til stadig nye sektorer.

– Mens vi trenger massiv nasjonal satsing, prioriterer regjeringen den kriminaliteten som går utover næringslivet og som har konkurransevridende effekt. Arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår blir nedprioritert. Lønnstyveri er lovbrudd, og språk er makt,  understreker Krogh.