Diskriminering på 1-2-3. Hva sier loven?

Alle har en oppfatning og en følelse av hva diskriminering er. Noen har også opplevd det. Men vet du hva det er, ifølge loven? Den er nemlig veldig tydelig på hvilke områder som gjelder for å kunne definere noe som diskriminering.

26.02.2020 av Ellisiv Solskinnsbakk
Sist oppdatert: 22.02.2024

Du er på restaurant. Det kommer inn en person med førerhund som blir vist til et ledig bord. En mann på nabobordet protesterer - han er veldig allergisk mot hund. Det er ingen flere ledige bord. 

Hvem har det sterkeste vernet i dette tilfellet? Er det diskriminerende å be allergikeren om å gå? Er det diskriminering å be den blinde personen med førerhund, om å gå? For å finne svaret må vi se på hvilke grunnlag loven nevner som vernet.

Her er de områdene som er vernet etter Likestillings- og diskrimineringsloven:

Kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder.

I eksempelet over er det altså den blinde mannen, som har nedsatt funksjonsevne, som faller inn under loven. Allergi er ikke et vernet område.

Gjenkjenne diskriminering

Når det gjelder arbeidslivet, er det et ekstra sterkt vern mot diskriminering, fordi arbeid er en grunnleggende rettighet. Fra 1. januar 2020 har alle arbeidsgivere, uten begrensninger knyttet til størrelse, en plikt til å arbeide for å forebygge og å hindre diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlagene.

Eksempel fra virkeligheten: Vikar for vikaren

(Foto: Norsk Folkehjelp)

En førskolelærer skal ut i foreldrepermisjon. Når arbeidsgiver søker etter vikar viser det seg at den best kvalifiserte søkeren også er gravid, og sannsynligvis ikke kan jobbe hele perioden.

Etter en helhetsvurdering hvor konsekvensene for barnehagen og barna ved å ha tre ansatte inne i løpet av et år blant annet blir lagt vekt på, blir hun ikke innstilt som nummer en.

Er dette diskriminering? Her er kontrollspørsmålene du må stille:

1. Forskjellsbehandling? 

Den kan være saklig hvis den ivaretar et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet (og nødvendig for utøvelsen av arbeidet), og ikke er et uforholdsmessig inngrep overfor den som forskjellsbehandles. I dette tilfellet må det sies å være et stort inngrep - hun fikk ikke jobben.

2. Vernet grunnlag?

Ja, søkeren er gravid og det er ett av de vernede områdene.

3. Saklig formål?

Arbeidsgiver (barnehagen) argumenterte for at det å potensielt måtte få inn flere vikarer fordi søkeren muligens ikke kunne jobbe ut hele vikariatet, var så belastende for barna at de lot det veie tyngst.

Til slutt, det enkleste kontrollspørsmålet (som kan være aktuelt å bruke i alle tilfeller hvor vernede områder er berørt):

4. Hvis graviditeten/foreldrepermisjonen tenkes bort – ville arbeidstaker blitt behandlet annerledes?

EF-domstolen kom i denne saken fram til at dette var ulovlig forskjellsbehandling:

Ved ansettelse og oppsigelse er forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon ALDRI tillatt. Dette gjelder også ved forlengelse av midlertidig stilling.

Konklusjon: Det er ulovlig å ikke gi jobben til den søkeren som er best kvalifisert.

(Kilde: Fagforbundets diskrimineringskurs i samarbeid med Norsk Folkehjelp)

Noen utdrag fra loven:

Likestilings- og diskrimineringsloven har som formål å fremme likestilling og hindre diskriminering. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og rettigheter, tilgjengelighet og tilrettelegging.

§ 6. Forbud mot å diskriminere

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd.

Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd.

Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11.

§ 7. Direkte forskjellsbehandling

Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.

§ 8. Indirekte forskjellsbehandling

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.