Hjelpepleier usaklig oppsagt – fikk 105 000 kroner i erstatning

Saken gjelder gyldigheten av oppsigelse. Vårt medlem hadde vært ansatt i kommunen i 28 år. Etter forsøk på å tilrettelegge for henne i stillingen som hjelpepleier, ble det klart at hun av helsemessige årsaker ikke kunne fortsette.

15.11.2019 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 21.11.2019

Bedriftshelsetjenesten gjennomførte en arbeidsevnevurdering. Da sykepengerettighetene utløp konkluderte kommunen med at hun ikke var kvalifisert for andre ledige stillinger, og sa henne opp. I dommen konkluderte lagmannsretten med at kommunen ikke i tilstrekkelig grad kartla hennes kvalifikasjoner for å avklare om hun var skikket til andre stillinger.

Retten kom enstemmig til at oppsigelsen ikke var saklig begrunnet. Medlemmet ble tilkjent erstatning for lidt tap, samt 90 000 kroner i oppreisningserstatning.

Dommen redegjør for tilretteleggingskravet etter arbeidsmiljøloven, og at dette er vidtrekkende, men ikke absolutt. Det skal legges til rette «så langt det er mulig» og foretas en konkret helhetsvurdering der «virksomhetens art, størrelse og økonomi og arbeidstakers forhold må veies opp mot hverandre».

Fratatt lederansvar

Medlemmet ble ansatt som hjelpepleier i kommunen i 1995, men fikk etter mange år skulder- og nakkeproblemer. Etter en omorganisering i 2007 ble hun fratatt lederansvar fordi hun var hjelpepleier og ikke sykepleier. På grunn av psykiske og fysiske plager var hun sykmeldt i en lengre periode.

Med tilretteleggingstilskudd fra NAV for utprøving av alternative arbeidsoppgaver fikk hun midlertidig stilling ved Teknisk etat knyttet til taksering av eiendommer. Deretter hadde hun permisjon for arbeid i en nabokommune og for utdanning.  

Lite vellykket utprøving

Etter endt permisjon hadde kommunen fortsatt ingen alternativ stilling, og hun gjeninntrådte i stilling som hjelpepleier. Det førte til ny sykmelding for nakke- og skulderplagene. En arbeidsevnevurdering konkluderte med at hun ikke hadde arbeidsevne innen pleie og omsorg, skole, barnehage og voksenopplæring. Derimot ble det forsøkt arbeidsutprøving med kjøring av mattraller, noe som var lite vellykket siden de veide cirka 500 kilo og var tunge å dytte.

Da sykepengerettighetene utløp i 2017 ble hun sagt opp. Oppsigelsen ble begrunnet med at kommunen hadde forsøkt å tilrettelegge for at hun kunne fortsette i sin stilling, men at hun ikke var i stand til å oppfylle arbeidsplikten av helsemessige forhold. Det at det ville bli ledige stillinger fremover, blant annet knyttet til retaksering av eiendommer, en oppgave hun hadde hatt tidligere, ble av kommunen ikke ansett som relevant fordi man skal vurderes på oppsigelsestidspunktet. 

Skulle fått tilbud

Retten mener arbeidsgiver ikke hadde gjort nok for å kartlegge hennes formal- og realkompetanse. De hadde heller ikke gjort nok for å kartlegge om det var ledige eller ville bli ledige stillinger i tiden før oppsigelsen og i oppsigelsestiden. Saksbehandlingen ble dermed ikke ansett som forsvarlig, og arbeidsgiver kunne ikke sannsynliggjøre at tilretteleggingsplikten var oppfylt.

Lagmannsretten uttaler at bevisførselen viste at arbeidstakeren var kvalifisert til en ledig stilling i teknisk etat og at denne kunne vært tilbudt arbeidstakeren.