Statsbudsjettet: Hårreisende at regjeringa vil legge ned de lokale skattekontorene mener Fagforbundet

Fagforbundets leder Mette Nord mener det er hårreisende at regjeringa vil nedlegge de lokale skattekontorene. På fjerde forsøk ser det ut til at Høyre og FRP får sitt ønske oppfylt. Fagforbundet har over 370 000 medlemmer og organiserer også de ansatte ved de lokale skattekontorene

07.10.2019 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 23.10.2019

– Dette vil føre til en massiv sentralisering og reduserte skatteinntekter. Vi vil miste den viktige lokalkunnskapen og nærheten til bedriftene, noe som vil gi lavere skatteinngang, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Samspillet mellom lokalt næringsliv og et tilstedeværende apparat er en sentral faktor for gode resultater. Skatteoppkreverne gir veiledning, er synlige og raske med tiltak ved mislighold opplyser Fagforbundets leder.

Lønnsomt med flere kontrollører – ikke færre

– Få offentlige ansatte er like lønnsomme i kroner og øre som kontrollørene. Ved Oslo kemnerkontor tar hver ansatt inn 2,9 millioner i økte skatteinntekter. Det som gjør kontrollørene enda mer lønnsom for samfunnet er at de avdekker selskap og enkeltpersoner som prøver å gå utenfor lovverket og ikke vil være med på spleiselaget som finansierer velferden vår, sier Nord.

Hun viser til at Danmark har gjennomført en tilsvarende reform, som nettopp har ført til at det har blitt hentet inn mindre skatt. Der tapte de 10 mrd kroner bare første året etter reformen.

– I Danmark omtales nå denne reformen som en skandale. Det kommer det til å bli i Norge også, mener Nord. 

– Regjeringa fortsetter med dette grepet den systematiske nedbygginga av viktige institusjoner i distriktene. For oss er det særlig skuffende at Kristelig Folkeparti nå har snudd og støtter opp under denne sentraliseringspolitikken.

Les mer i Fagbladet om sentralisering som gjør det vanskeligere for skattebetalerne å få hjelp, ifølge Fagforbundet-topp.

Usselt kutt i AAP for unge uføre

Regjeringa sitt forslag om å kutte minstesatsen i AAP for unge under 25 år er en ussel måte å finansiere arbeidet med å få unge ut i jobb, mener Fagforbundet. Samlet sett har de regnet ut at kuttene vil gi en innsparing på 119 millioner kroner i 2020. Pengene skal brukes til å styrke Navs oppfølging av unge mottakere av AAP, ifølge regjeringa. 

– Ingen annen brukergruppe finansierer sin egen tjeneste slik regjeringen nå legger opp til de unge mottakerne av AAP skal gjøre, sier Nord.

Regjeringen kutter 60 000 kr i minsteytelsen til unge uføre. Arbeidsavklaringspengene (AAP) skal reduseres fra 198.000 til 130.000 kroner for nye mottagere under 25 år.

Les også: Nav-ansatte «nesten sjokkert» over regjeringens nye AAP-kutt (Dagsavisen)

Svakt kommunebudsjett gir kutt i velferd

Nord reagerer også på et svakt budsjett for kommunene. Økningen i de frie inntektene er så lav at for mange kommuner vil det bety kutt i velferden.

– Regjeringens ønske om økt effektivisering ute i kommunene vil gi velferdskutt. De små distriktskommunene rammes spesielt da inntektssystemet ikke utjevner for de faktiske utgiftene som de har, sier Nord.