Fra barndom til ungdom i Huambo

Neste år er det ti år siden Fagforbundet åpnet sin SOS-barneby i Huambo i Angola. I dag er barna blitt ungdommer. God omsorg, trygg oppvekst og variert utdanning har lagt grunnlag for en ny generasjon som kan bli samfunns­byggere i det unge og skjøre Angola. Elena er en av dem.

07.10.2019 av Randi Tevik
Sist oppdatert: 11.10.2019

I barnebyen er de stolte av at barn og unge går på skolen. I tillegg til ordinær skolegang på Cambiote-skolen, tilbyr barnebyen yrkesopplæring. De har klasser i mekanikk, sying og elektro. Elena har valgt elektro og er eneste jenta på kurset.

– Det er kjempefint, forsikrer hun oss, og gutta er veldig enige.

Hun fikk interesse for faget etter å ha sett på elektrikeren som reparerte noe hjemme i huset.

– Det virka ikke så vanskelig, så jeg ble nysgjerrig, ler hun og forteller at de andre jentene synes det er skummelt.

Det faget Elena liker aller best på skolen er engelsk, og hun vet at det er viktig å kunne når hun skal begynne på universitetet.

– I tillegg er det lurt å kunne engelsk så jeg kan oversette for andre, sier hun.

Den absolutte drømmen er få jobb i HR, å snakke med og ansette folk, det tror Elena er ei utdanning for framtida. Hun vet at å bli voksen betyr at hun må flytte fra mor Christina, og at den tida nærmer seg.

– Jeg vil jo bli uavhengig, og det er jo det jeg forbereder meg til når jeg tar utdanning, sier hun med overbevisning.

Ungdom gir nye utfordringer

Over halvparten av de som bor i barnebyen er nå tenåringer, og for mødrene byr dette på nye utfordringer. Det er testing av grenser og mer uvilje fra noen til å prioritere skole. Mødrene får støtte og opplæring i hvordan de skal hanskes med ungdommene; det gjelder grensesetting og opplæring i hva som skjer med ungdommene i puberteten. De unge får tilbud om gruppesamtaler der de kan dele bekymringer og erfaringer de ikke vil snakke med voksne om.

I Angola er tidlig graviditet utbredt, og det har kommet babyer også i barnebyen. Det jobbes holdningsmessig for å unngå dette, men når det skjer får både jenta og babyen bli.

– Det aller viktigste for alle ungene er å fullføre skolegangen, det gjelder ikke minst for de som får barn tidlig, har ledelsen i barnebyen bestemt, og det følger de opp.

– Det er ikke et alternativ å kaste disse jentene ut av barnebyen. Omsorgen til barna som bor der er betingelsesløs, fastslår barnebyleder Pinto.

Framtidshåp

Etter å ha besøkt barnebyen og vært sammen med menneskene som bor der, er det håp og framtidstro en sitter igjen med. De ansatte trosser nedgangstider og sterk inflasjon, og satser på å gi ungdommene verktøy til å bli uavhengige og i stand til å forsørge seg selv. De gir også egne ungdommer gode verdier og ferdigheter til å dele og lede.

Flytter gradvis ut

Ungdommene som bor i barnebyen skal ut i egen bolig. De første som står for tur er fire gutter som skal flytte til et bofelleskap inne i Huambo. De skal alle fire fortsette på skolen og forhåpentligvis få seg en jobb. Ledelsen og de ansatte i barnebyen vil fremdeles være rundt dem og gi omsorg når det trengs.

Utfordringer med høy arbeidsledighet

Arbeidsledigheten i Angola er over 30 prosent, så det er ikke lett å få praksis eller opplæring ute på arbeidsplassene, og jobber står ikke i kø. Ungdommene fra barnebyen, og også mange fra landsbyen, har bedre forutsetninger enn mange jevnaldrende.

Skolegangen har de fått i Cambioteskolen, før det gikk de i barnehagen, og yrkesopplæring og ekstra engelskopplæring gjør at de er gode kandidater til de utdanningene de ønsker å ta.

Randi Tevik

God skolegang gir store ambisjoner

Cambioteskolen har gode resultater og myndighetene anerkjenner den som en god skole. I år har de blant annet blitt valgt som en av fem skoler i regionen, til å delta i et digitaliseringsprogram kalt «pro-future». Det innebærer skolesett med Ipader og interaktiv opplæring.

I alle husene vi besøkte var det kommende lærere, leger, ingeniører, sykepleiere og forretningsfolk. Yrkesvalgene gjenspeiler de rollemodellene de har hatt, og at de forstår hvor viktig det er å hjelpe andre og bidra til å skape et godt liv for alle i Angola. Og de forsikrer oss om at barnebymor skal de ta vare på.

En trygg oppvekst og gode, omsorgsfulle voksne gir selvtillit til å drømme høyt for barn og unge.

Ditt fadderskap betyr alt

Et bidrag til SOS-barnebyen er altså ikke bare hjelp til ungene i de tolv husene i byen. I barnehagen, i skolen og i lokalsamfunnet spirer det av håp, glede og virksomhet takket være Fagforbundet sine medlemmer.

Samarbeidet med lokalsamfunnet og støtten til familier i nærområdet er synlig og flere kommer seg ut av fattigdomsfella. Vi møter mødre og bestemødre som har gått på sykurs, fått seg symaskin og som forsørger barna sine med å sy. En annen mor kjøper brød på markedet tidlig om morgenen, og selger det videre. I familiehusene har de fått vann, tett tak og muligheter til å dyrke litt mat.

Flere barn i landsbyen får skolegang, for på Cambiote behøver ikke barna fødselsattest, slik de må ha ellers.

Fagforbundet og du som fadder bidrar til at de mest sårbare i samfunnet får skolegang og økte ressurser.