Regjeringen må ta avstand fra Israels etniske rensing
Israel okkuperte Øst-Jerusalem etter seksdagerskrigen i 1967, og annekterte byen i 1980. Siden har Israel gjort livet for palestinere i Øst-Jerusalem vanskeligere og vanskeligere. Målet ser ut til å være å fordrive palestinerne fra byen, for å oppnå at minst 70 prosent av Jerusalems innbyggere er jøder.
19.09.2019
av
Fagforbundets landsstyre
Sist oppdatert: 19.09.2019
Undertrykkinga av det palestinske folket i Øst-Jerusalem har mange former. De har ikke statsborgerskap. De har status som «permanent residents» («permanente innbyggere»), når de ugjendrivelig kan dokumentere at familien har bodd i Jerusalem i generasjoner. Ungdom som har lengre studieopphold utenfor Jerusalem, risikerer å få inndratt statusen som «permanent resident». Palestinere utsettes for kontroll av at livene deres leves i Jerusalem. Det innebærer blant annet militærbesøk mellom klokka fire og fem om morgenen for å kontrollere innholdet i klesskap og kjøleskap. Er ikke innholdet tilfredsstillende, får de inndratt statusen.
Palestinere i Øst-Jerusalem har ikke stemmerett til den israelske nasjonalforsamlinga, Knesset, de har kun stemmerett ved lokalvalg. De betaler full skatt til den israelske staten. Palestinerne har rettigheter knytta til skole, helse, sosialhjelp, sykehus og andre offentlige tjenester, men tjenestene er svært mangelfulle eller fraværende i Øst-Jerusalem.
Separasjons- eller apartheidmuren er bygd mellom de største palestinske boområdene og arbeidsmarkedet i sentrum av Øst-Jerusalem. Murens bidrag er å vanskeliggjøre eller utestenge palestinere fra arbeidsmarkedet i egen by, forlenge skoleveier og splitte familier. Palestinske boområder sentralt i Øst-Jerusalem rives med ulike begrunnelser. Palestinere som søker om byggetillatelse får nesten alltid avslag etter lang saksbehandling. Samtidig gis det byggetillatelser for store israelske bosettinger i Øst-Jerusalem.
På den okkuperte Vestbredden ekspanderer Israel med stadig nye bosettinger, rivning av palestinske hus og overtakelse av vannressurser. Benjamin Netanyahus valgkampløfte om å annektere Jordan-dalen, et område hvor det bor 65.000 palestinere, og også områdene med de ulovlige bosettingene, møtes med raseri og sterke reaksjoner. FNs generalsekretær har karakterisert utspillet som ødeleggende for enhver fredsprosess.
Den israelske statens brudd på internasjonale konvensjoner og FN-resolusjoner er godt kjent. FNs kontor for humanitære forhold, OCHA, publiserer ukentlig sine rapporter om forholdene.
Landsstyret i Fagforbundet krever at den norske regjeringa arbeider internasjonalt for å stoppe den etniske rensinga av Øst-Jerusalem, og at den foreslår internasjonale, økonomiske straffetiltak mot Israel hvis de gjennomfører valgløftet om annektering av Jordandalen og områdene med ulovlige bosettinger på Vestbredden.