Til hovedinnhold

Kommunal avlaster vant ankesak og får etterbetalt lønn

Illustrasjon: Trude Tjensvold

Illustrasjon: Trude Tjensvold

En avlaster i Audnedal kommune får etterbetalt til sammen 129.564 kroner i lønn, ubekvemstillegg, feriepenger og overtidstillegg etter å ha vunnet fram med en anke i Agder lagmannsrett.

11.02.2019 av Marianne Billing
Sist oppdatert: 18.10.2019

Kvinnen, som er medlem i Fagforbundet, jobbet som avlaster etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fra august 2012 til august 2017. Arbeidet var regulert gjennom flere avtaler av kort varighet, de fleste på et halvt år.

Mens kvinnen jobbet for kommunen kom to dommer i høyesterett med viktige rettsavklaringer for avlasteres arbeidsrettslige stilling. Begge sakene ble ført av Fagforbundet. I «Avlasterdommen» fra 2013 slo Høyesterett fast at en avlaster for en familie med særlig tyngende omsorgsbehov skulle anses som arbeidstaker, ikke som oppdragstaker. Og i juni 2016 fikk Fagforbundet i «Avlaster II-dommen» igjen medhold i Høyesterett om at avlastere skal anses som arbeidstakere, ikke oppdragstakere.

Krevde etterbetaling

I november 2016 fikk kvinnen hjelp av Fagforbundet til å kreve fast ansettelse og etterbetaling av lønn og feriepenger. Kommunen tilbød kvinnen midlertidig ansettelse, men avviste kravet om etterbetaling forut for kravets dato, 8. november 2016. Fagforbundet tok ut stevning, og i Kristiansand tingrett ble Audnedal kommune dømt til å betale 8000 kroner i lønn, ubekvemstillegg, feriepenger og overtidstillegg. Kommunen ble også dømt til å etterinnmelde henne i en pensjonsordning fra 8. november 2016.

Fagforbundet anket dommen på vegne av vårt medlem. Siden det var enighet om at hun skulle ha etterbetalt sto striden i lagmannsretten om fra hvilket tidspunkt det skulle etterbetales fra, og fra når avlasteren skulle meldes inn i en pensjonsordning. Kvinnen krevde etterbetaling fra februar 2014, kommunen tilbød etterbetaling fra november 2016.

Ikke tariffstrid

Kommunen anførte i retten at krav om etterbetaling var basert på tariffavtalen og at det derfor var en tariffrettslig strid. Følgelig kunne avlasteren bare få etterbetaling fra det tidspunkt hun fremmet lønnskravet.

Avlasteren mente kravet bygget på Høyesteretts rettsavklaring av arbeidstakerbegrepet i ferieloven og arbeidsmiljøloven for avlastere, og ikke på tolkning av en tariffavtale. Hun mente derfor at de vanlige reglene om foreldelse burde gjelde.

Manglende initiativ

Etter avlasterdommen i 2013 sendte KS ut et rundskriv til kommunene. Der skriver KS at kommunene konkret må vurdere hver enkelt avtale de har med avlasterne for å avgjøre hva slags avtale som bør inngås. Retten kom derfor fram til at Audnedal fikk en klar oppfordring til å gjennomgå avtaleforholdet med avlasteren. Lagmannsretten mener kommunens manglende initiativ gjør at avlasteren ikke skal lide for at hun ikke framsatte kravet tidligere. Retten har derfor ut fra disse særlige grunnene vurdert kravet som helhet opp mot foreldelsesloven.

Lagmannsretten ga avlasteren fullt medhold, og Audnedal kommune dømmes til å betale 129.564 kroner, og etterinnmelde henne i pensjonsordningen fra 30. september 2015. Det er ikke avgjort om dommen vil bli anket. 

;
Hei, jeg er Fagforbundets chatbot. Hva kan jeg hjelpe med?